I den moderne verden har John Fredriksen blitt stadig mer aktuelt. Enten på et personlig, faglig, politisk eller kulturelt plan har John Fredriksen fått en betydning som ikke kan overses. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til John Fredriksen, fra dens innvirkning på våre daglige liv til dens innflytelse på samfunnet som helhet. Vi vil analysere utfordringene og mulighetene som John Fredriksen gir, samt mulige løsninger og strategier for å møte dem. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å tilby en helhetlig visjon om John Fredriksen og dens rolle i samtiden.
John Fredriksen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mai 1944 (79 år) Eidsvoll | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, gründer, forretningsmagnat | ||
Barn | Kathrine Fredriksen Cecilie Fredriksen | ||
Nasjonalitet | Norge (–2006) Kypros (2006–) | ||
John Fredriksen (født 1944) er en norskfødt olje- og shippingmagnat med kypriotisk statsborgerskap. Han kom fra vanlige kår, men bygget opp en formue fra grunnen. Tidsskriftet Kapital vurderte at John Fredriksen i 2023 var god for 205 milliarder kroner. I desember 2023 anslo Finansavisen Fredriksens formue til 230 milliarder kroner. En økende del av formuen var da plassert i obligasjoner, eiendomsaksjer og fast eiendom, i tillegg til at shippingaksjene anført av Frontline og Avance Gas Holdings hadde steget kraftig.[trenger referanse]
Han antas å være verdens største tankreder, Kypros' rikeste person, og den rikeste nålevende person født i Norge. Etter suksessen som forretningsmann har John Fredriksen flyttet fra Norge og frasagt seg sitt norske statsborgerskap.
Fredriksen er storeier i flere børsnoterte foretak. Han etablerte seg som tankreder. I 1980-årene var han i konflikt med norske skattemyndigheter og tapte hele formuen. Fra 1996 bygget han seg igjen opp innen tank og shipping, gjennom tankrederiet Frontline. Etter år 2000 utvidet han til forretninger også innen andre bransjer. Han konsoliderte i fiskeoppdrettsbransjen og endte som storeier i oppdrettsselskapet Marine Harvest. Han har også bygget seg opp innen boreriggbransjen, med selskapet Seadrill, og innen bulk.
Fredriksen ble født som sønn av sveiser ved Norges Statsbaner (NSB), Gunnar Fredriksen og kantinebestyrer Herdis Johanne Ørbæk. Han kom fra vanlige kår på Etterstad, Oslo østkant, i Norge, og da han i 1961 som 16-åring startet i skipsmeglingsfirmaet Blehr og Tenvig i Oslo hadde han ingen formell studiekompetanse utover det grunnleggende.
20 år gammel ble han tilbudt stilling ved norskeide Fjell Navigation i Montréal, men arbeidsoppgavene der var lite utfordrende og etter et halvt år fikk han overføring til firmaets kontor i New York. I New York fikk den 21-årige Fredriksen for første gang selvstendige megleroppdrag. Fredriksen vendte tilbake til Oslo etter ett år og begynte å arbeide under den kjente skipsmegleren Ole Schrøder i meglerfirmaet A. O. Andersen. Fredriksen arbeidet også ett år som skipsmegler i Singapore som nestleder hos Wallem & Co og fikk flere gode kontakter der.
I midten av 1970-årene startet han sammen med tre andre skipsmeglerfirmaet Northern Shipping AS, med oppdrag fra Libanon. Etter en økonomisk trang oppstartsfase ble slutten av 1970-tallet lukrativt for Fredriksen og han begynte etableringen av sin store formue.
I 1980-årene tjente han store penger på å la sine tankskip frakte iransk olje fra Den persiske gulf under krigen mellom Iran og Irak. Hans stambord på Theatercafeen ble på denne tiden døpt Kharg, etter den viktigste oljeterminalen i gulfen.
I 1985 fikk assuranseselskapet Gard mistanke om unormalt stort svinn av last fra Fredriksens skip og iverksatte privat etterforskning av hvorvidt det eksisterte en opplegg for bruk av last som drivstoff.
Saken ble oversendt politiet og juni 1986 slo politiet til mot Marine Management og SeaTeams kontorer i Oslo. Flere av hans nærmeste medarbeidere, etterhvert også Fredriksen, ble varetektsfenglet og satt på glattcelle. Siktelsen var tyveri av nærmere 60 millioner kroner av råolje til bruk som drivstoff på tankbåtene i Persiabukten, og forsikringssvindel for cirka en million kroner. Fredriksen satt varetektsfengslet i 113 dager.
Etter fem års juridisk kamp mellom påtalemakten og Fredriksens jurister ble saken henlagt i 1990. Saken hadde kostet tosifrede millionbeløp for begge parter, uten at det kom til tiltale. Anklagepunktene om grovt tyveri av olje til verdi av 60 millioner, forsikringssvindel og uordentlig regnskapsførsel ble frafalt. Tiltalen mot de øvrige ble samtidig henlagt. Saken var et nederlag for norsk påtalemyndighet. Fredriksen betalte 2 millioner i bot for å ha satt besetningenes liv i fare, i tillegg betalte han forsikringsselskapet Gard over 800 000 US dollar i et eget forlik.
Saken var en stor belastning for Fredriksen, som var en outsider i det norske redermiljø. Bankene sviktet ham, det meste av flåten måtte selges på et tidspunkt da fraktmarkedet stod fremfor en eventyrlig oppgang. Utfallet var at Marine Management ble nedlagt.
Etter nedturen på begynnelsen av 1990-årene drev Fredriksen forretningen raskt opp igjen av bølgedalen, bl.a. ved kjøp og salg av skip og borerigger.
I 1996 overtok han Frontline, et svensk oljetankselskap, og registrerte dette på Bermuda. Det hadde en markedsverdi på 11,9 milliarder kroner per børsslutt 9. desember 2009, per mai 2011 redusert til om lag 8 milliarder kroner. Frontline-flåten består av 55 skip: 25 heleide og 2 deleide VLCC, samt 28 heleide Suezmax tankskip. Frontline er notert på Oslo Børs under tickeren FRO og er del av OBX-indeksen. Frontline er også notert New York Stock Exchange under tickeren FRO. I 2008 betalte Frontline ut totalt 3,6 milliarder i utbytte til sine aksjonærer.
Tor Olav Trøim ble en nær medarbeider fra 1995. Trøim er direktør eller styremedlem i flere av selskapene i Fredriksen-sfæren.
Den 15. februar 1996 grunnstøtte supertankeren «Sea Empress» på vei inn til Milford Haven i Wales, fartøyet hadde en last på 130 000 tonn lett råolje og var gjennom stråselskaper kontrollert av Fredriksen. Totalt 71 800 tonn råolje lakk ut fra havaristen etter grunnstøtningen og over 20 mil av kyststripen ble tilgriset av oljen. De totale kostnadene ved havariet ble på 1,3 milliarder kroner. John Fredriksen var tidlig ute og kommenterte havariet og kom godt ut av det omdømmemessig. Fartøyet hadde vært i god stand og hverken besetning eller rederi hadde skyld i ulykken, ansvarlige var losen og havnemyndighetene i Milford Haven.
Sommeren 2005 kjøpte han seg opp til aksjemajoriteten i fiskeoppdrettselskapet Pan Fish. Innen ett år hadde han brukt Pan Fish til å kjøpe opp de tre konkurrentene Fjord Seafood, Marine Harvest og Stolt Seafood. Det sammenslåtte selskapet fikk navnet Marine Harvest.
Fredriksen utvidet på 2000-tallet til drill- og riggselskaper. Han er hovedeier og styreformann i riggselskapet Seadrill, som per børslutt 9. desember 2009 hadde en markedsverdi på nesten 56 milliarder kroner. Fredriksen eier 33,6 % av aksjene i Seadrill, og eierposten har siden våren 2006 vært av større verdi enn den han sitter på i Frontline. Fredriksens ulike selskaper er i de senere år gjennomgående populære i markedet, noe som bidrar til at han lettere og med mindre kostnader kan reise kapital enn andre tilsvarende selskaper.
Andre selskap han på slutten av 2000-tallet eide store deler av, var selskapene Golden Ocean, Golar, Ship Finance, Deep Sea Supply og Northern Offshore.
Tidsskriftet Kapital anslo i sin årlige oversikt over Norges rikeste at John Fredriksen i 2016 var god for 92 milliarder kroner.
Ifølge avisen Dagens Næringsliv har Fredriksen organisert et nettverk av selskaper i Storbritannia, Norge, Bermuda, Kypros, Panama og Liberia hvor det hele kontrolleres av trusten C.K Limited på Jersey. Grunnlaget for strukturen er dels behov for tilstedeværelse i områder hvor Fredriksengruppen driver virksomhet (som Norge) og dels ønske om å redusere betaling av skatt (som Jersey). Ifølge forfatter og redaktør Gunnar Stavrum er Fredriksen (i 2011) «verdens mektigste skipsreder».
I 2010 ble det kjent at Fredriksen valgte å flagge ut en flåte med 30-40 skip fra Norge. Årsaken var ifølge skipsrederen 30-40 års erfaring med ulike norske myndigheter, og utløsende faktor var raidet mot Seadrill i 2010. Han hevdet videre at belastningen var stor og at han ble syk av det. Myndighetene ved næringsminister Trond Giske fryktet i denne forbindelse at et vesentlig antall arbeidsplasser skulle bli flyttet ut av landet.
«John Fredriksen har forakt for risiko, for regler og for sveklinger. Mens andre tenker, handler Fredriksen, uten å spørre noen. Han eier ikke alt, men han bestemmer alt. Mange er blitt rike på Fredriksen, men han er blitt enda rikere på dem. Og aldri betaler han en krone i skatt – til gjengjeld er han dømt til et evig liv som hjemløs»
Storeulv av Odd Harald Hauge og Gunnar Stavrum.
Fredriksens kone gjennom 29 år, Inger Astrup Fredriksen, døde den 27. desember 2006 av kreft. Med Astrup Fredriksen har han tvillingdøtrene Kathrine Fredriksen og Cecilie Fredriksen, som begge er direktører i børsnoterte selskaper.
I etterkant av sin kones død har Fredriksen donert store summer til helseforetak i Norge. I 2005 ga han 30 millioner til Rikshospitalet-Radiumhospitalet, til kreftbekjempelse og hjertemedisin. Rett etter at hans kone døde, bestemte Fredriksen seg for å finansiere en ny laboratoriefløy på Rikshospitalet. I 2007 ga han ytterligere 50 millioner til Radiumhospitalet. Gaven ble signert på en serviett på Fredriksens årlige julebord på Theatercafeen og overlevert overlege Jan Vincents Johannessen. I 2012 finansierte Fredriksen og Stein Erik Hagen en ny operasjonsrobot hos Radiumshospitalet.
Fredriksen bor i London i Storbritannia, i The Old Rectory, en eiendom han kjøpte for nær en halv milliard kroner i 2001. Han leverte inn sitt norske pass og ble kypriotisk statsborger i 2006.
Odd Harald Hauge og Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum har skrevet en biografi om John Fredriksen, kalt Storeulv. Fredriksen mente at boken gir et uriktig bilde av ham og hans forretningsvirksomhet.