Kåfjord

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Kåfjord og dens innvirkning på samfunnet vårt. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, har Kåfjord spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av livene våre. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvilken innflytelse Kåfjord har på kultur, økonomi og teknologi, og fremheve dens relevans i dag. I tillegg vil vi fordype oss i de forskjellige perspektivene og meningene om Kåfjord, og gi et omfattende syn på dette emnet. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi ta for oss de mest relevante og kontroversielle aspektene knyttet til Kåfjord, og tilby leseren en komplett og berikende analyse.

«Kåfjord» har flere betydninger.
Kåfjord kommune
Gáivuona suohkan
Kaivuonon komuuni

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
Statuskommune
Grunnlagt1929
Adm. senterOlderdalen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
991,24 km²
950,39 km²
40,85 km²
Befolkning2 000 (2023)
Bef.tetthet2,1 innb./km²
Antall husholdninger949
Kommunenr.5540
Høyeste toppIsfjellet (1375,4 moh.)
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerBernt Eirik Isaksen Lyngstad (Ap) (2019, 2023)
Kart
Kåfjord kommune
69°36′14″N 20°32′04″Ø
Kåfjord på Commons

Kåfjord, på nordsamisk Gáivuotna og på kvensk Kaivuono, er en kommune i Troms, rundt Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms.

Store deler av befolkningen består av samer og kvener. Kommunen ble 1. januar 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I perioden både før og etter at kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet, var det mange som gav uttrykk for sine meninger. Noen skrev innlegg i lokalavisen, noen skjelte ut Gáivuona Sámenuorat for å være sameaktivister, mens andre tok våpen i hånd da de mente at de hadde mistet sin norske identitet. Kommuneskilt ble beskutt og overmalt, men lensmannen klarte aldri å finne synderen.

I 2016 fikk Kåfjord kommune godkjent søknad om kvensk kommunenavn etter behandling i statsråd 15. april. Dermed bærer kommunen offisielt et trespråklig kommunenavn.

Urfolksfestivalen Riddu Riđđu, som ble startet i 1991, arrangeres hvert år i Kåfjord. Fra 2010 har også Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms), som ble startet i 2007, hatt årlige arrangementer i Kåfjord ettersom festivalen har en desentralisert struktur med arrangementer i alle de seks kommunene i Nord-Troms.

De tre største tettstedene er bygdene Manndalen, Birtavarre og kommunesenteret Olderdalen. Primærnæringene er viktige i kommunen.

Kåfjord er den mest fjellrike kommunen i Troms. Over 75 % av kommunearealet ligger mer enn 600 meter over havet, og høyeste topp er Isfjellet/Iisavarri 1375 moh. Ca. 120 km² er dekket av skog, 30 km² er ferskvann og ca. 12 km² er jordbruksareal. Kystlinjen er 8 mil lang.[trenger referanse]

Ved tyskernes tilbaketog under andre verdenskrig ble kommunen brent og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble brent.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kåfjord.

Kommunestyrevalget 2023

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 36,8 -6,7 385 -103 6 -2 2
Kristelig Folkeparti 15,5 +3,4 162 +26 3 +1 1
Fremskrittspartiet 11,8 +4,1 123 +36 2 +1
Senterpartiet 11,4 -14,0 119 -166 2 -2 1
Sosialistisk Venstreparti 10,5 +10,5 110 +110 2 +2
Høyre 8,1 +3,4 85 +32 1
Miljøpartiet De Grønne 5,9 -0,7 62 -12 1 1
Valgdeltakelse/Total 63,9 % 1 062 17 5
Ordfører: Bernt Eirik Isaksen Lyngstad (Ap) Varaordfører: Svein Oddvar Leiros (Sp)
Merknader: Kilde:

Delområder

Kåfjord kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):

  • Manndalen (787)
  • Kåfjorddalen (757)
  • Olderdalen (663)

Historie

I Birtavarre ble det drevet koppergruver fra 1898 til 1919. Kåfjord ble egen kommune i 1930 etter å ha blitt utskilt fra Lyngen kommune.

Høsten 1944 ble bygdene, først i ytre Kåfjord og noen uker senere dalene, evakuert. En del av befolkningen rømte til fjells, men ble evakuert i desember 1944. Bare en liten del av bebyggelsen ble brent, mens resterende bebyggelse ble revet eller ramponert av tyske styrker.

For å sikre seg mot et sovjetisk angrep gjennom den finske kilen og ned Skibotndalen ble det anlagt en tysk forsvarslinje, Lyngenlinjen gjennom kommunene Kåfjord og Storfjord.

Kirkebygg

Det første kirkebygget i Kåfjord var Finnekapellet, som ble bygget i 1722 i Soleng, litt sør for Olderdalen. Kapellet sto i 70 år før det ble tatt ned. I dag har Den norske kirke følgende kirkebygg i kommunen: Kåfjord kirke, Birtavarre bedehus, Manndalen bedehus, og Djupvik kirkestue.

Utdanning og skole

Olderdalen skole

Sentralt i Olderdalen ligger Olderdalen barne- og ungdomsskole, like i nærheten av kultursenteret, biblioteket, rådhuset og idrettshallen. Skolen ligger er plassert i naturomgivelser der elevene både har tilgang til skog, fjell og sjø. Det er en flerkulturell skole der også samisk språk tilbys. Elevene kommer fra blant annet Olderdalen, Birtavarre og Djupvik.[trenger referanse]

Manndalen skole / Olmmáivákki skuvla / Olmanvankan koulu

Sentralt i Manndalen er Manndalen skole lokalisert med elever fra 1.-10. trinn. Skolen har elever med norsk og samisk som førstespråk, og har i en årrekke vært den eneste skolen i Troms fylke som har hatt kvenske elever. Skolen tilbyr dessuten språkvalget tegnspråk. Skolen har blant annet tilgang til ballbinge, sykkelløype og skitrekk, og ligger i umiddelbar nærhet til blant annet Senter for nordlige folk med skolebibliotekfilial. Årlig drar skolen på leirskole der alle klassetrinn tar del i temaene skog, hav og fjell.

Referanser

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 4. september 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 10. januar 2018. 
  6. ^ Fastsetting av kvensk navn på Kåfjord kommune, Troms. Besøkt 10. januar 2018.
  7. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (15. april 2016). «Kvensk og samisk kommunenamn godkjent». Regjeringen.no (norsk nynorsk). Besøkt 28. april 2016. 
  8. ^ «Sjit helvedes kåken». NRK Kultur og Underholdning. 8. november 2007. Besøkt 16. januar 2018. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret den 03.10.2023». Kåfjord kommune. 
  11. ^ Larssen, Emil (1900-1993) (1976). Lyngen bygdebok. Tromsø: Kåfjord kommune. s. 255. 
  12. ^ Dag Jukvam (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ Lyngstad, Torleif (1938-) (1991). Kåfjord: mennesker, administrasjon og politikk. Kåfjord: Kommunen. s. 125. ISBN 8299241707. 
  14. ^ Kirkebyggene i Kåfjord
  15. ^ Wisløff, Dag S. (1972). Kirkejubileum 1722-1972: "Finne Capellet" i Kåfjorden 250 år: et minneskrift over de kirkehus som er reist i Kåfjord sokn. 
  16. ^ Lanes, Laila (15. desember 2017). «Med hemmelig språk på skolen». NRK. Besøkt 23. august 2019. 
  17. ^ «Manndalen skole og skolefritidsordning». www.kafjord.kommune.no (norsk). Besøkt 23. august 2019. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot