I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Nord-Troms og dens mange fasetter. Nord-Troms er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner, siden det har en betydelig innvirkning på hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen skal vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene til Nord-Troms, undersøke historien, dens relevans i dag og dens potensielle innvirkning i fremtiden. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene om Nord-Troms, og gi et bredt og objektivt syn på dette emnet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Nord-Troms!
Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av tidligere Troms fylke, mellom Malangen i sør og Finnmark i øst, som omfatter de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Nord-Troms har et samlet areal på 14 476,28 kvadratkilometer og 96 695 innbyggere (1. januar 2015). Regionsenteret er byen Tromsø.
Hele området, unntatt Balsfjord og Tromsø, inngår i Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, som omfattes av særlig gunstige distriktspolitiske bestemmelser.
Nord-Troms var opprinnelig en del av det historiske Finnmark, og var da hovedsakelig befolket av samer og kvener. De øvrige delene av dagens Troms inngikk i Hålogaland. Etter hvert som den norrøne bosettingen strakte seg stadig lenger nordover, ble Nord-Troms innlemmet i Nordlandenes amt som en del av Senjen og Tromsø fogderi. Fogderiet ble overført til Vardøhus amt i 1789, skilt ut som Tromsø amt i 1866, og omdøpt til Troms fylke i 1919.
Nord-Troms er inndelt i 9 kommuner:
Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform |
---|---|---|---|---|---|---|---|
5501 | Tromsø | Tromsø | 78 745 | 2 520,60 | Nøytral | ||
5532 | Balsfjord | Storsteinnes | 5 571 | 1 496,90 | Bokmål | ||
5534 | Karlsøy | Hansnes | 2 237 | 1 091,59 | Nøytral | ||
5536 | Lyngen | Lyngseidet | 2 743 | 812,56 | Nøytral | ||
5538 | Storfjord | Hatteng | 1 825 | 1 542,83 | Nøytral | ||
5540 | Kåfjord | Olderdalen | 1 974 | 991,18 | Bokmål | ||
5542 | Skjervøy | Skjervøy | 2 794 | 473,70 | Bokmål | ||
5544 | Nordreisa | Storslett | 4 794 | 3 437,45 | Bokmål | ||
5546 | Kvænangen | Burfjord | 1 157 | 2 109,47 | Nøytral |
I 1838 ble området inndelt i Tromsø kjøpstad, Tromsø landkommune, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner. Tromsø landkommune ble i 1860 delt i Tromsøysund og Balsfjord kommuner, og av Balsfjord ble Malangen utskilt som egen kommune i 1871. Av Skjervøy ble Kvænangen utskilt som egen kommune i 1863 og Nordreisa i 1886. Av Karlsøy ble Helgøy skilt ut som egen kommune i 1886. Av Lyngen ble Ullsfjord egen kommune i 1901, og Kåfjord og Storfjord egne kommuner i 1929. I 1964 ble Helgøy gjeninnlemmet i Karlsøy kommune, Malangen gjeninnlemmet i Balsfjord kommune, Tromsøysund innlemmet i Tromsø kommune sammen med deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner, mens resterende Ullsfjord ble gjeninnlemmet i Lyngen og resterende Hillesøy ble gjeninnlemmet i Lenvik i Midt-Troms. Det ble også gjennomført en rekke grensereguleringer.
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nord-Troms i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Balsfjord | 854 | 1 301 | 2 943 | 4 556 | 7 213 | 5 652 |
Karlsøy | 698 | 1 036 | 1 405 | 2 545 | 3 664 | 2 482 |
Kvænangen | 594 | 749 | 1 434 | 1 770 | 2 519 | 1 434 |
Kåfjord | 382 | 763 | 1 230 | 2 067 | 3 116 | 2 344 |
Lyngen | 529 | 965 | 1 488 | 2 528 | 3 881 | 3 189 |
Nordreisa | 568 | 716 | 1 372 | 2 393 | 4 070 | 4 756 |
Tromsø | 1 382 | 2 220 | 6 679 | 13 973 | 25 849 | 60 418 |
Skjervøy | 415 | 522 | 1 000 | 1 748 | 3 144 | 3 022 |
Storfjord | 226 | 453 | 731 | 1 228 | 1 847 | 1 862 |
Nord-Troms | 5 648 | 8 725 | 18 282 | 32 808 | 55 303 | 85 159 |
Tettsteder i Nord-Troms, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Tromsø fikk bystatus som kjøpstad i 1794.
I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i én storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.
Navn på storbyregion | Folketall 2002 | Folketall 2010 | Folketall 2011 | Prosent |
---|---|---|---|---|
Tromsøregionen | 62 988 | 69 676 | 70 596 | 12,1 % |