I denne artikkelen vil vi utforskeKjell Grandhagen_, et emne som har fanget oppmerksomheten og intrigene til mange mennesker over tid. _Var1_ er en sak som har skapt debatt, kontrovers og beundring innen ulike interesseområder, fra vitenskap til kunst, gjennom politikk og historie. Gjennom denne skrivingen vil vi søke å ytterligere forstå implikasjonene og betydningen av Kjell Grandhagen_, samt dens innvirkning på samfunnet og verden generelt. Vi vil fordype oss i dens essens, dens utvikling gjennom årene og de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Gjør deg klar til å gå inn i en verden av oppdagelser og refleksjoner om Kjell Grandhagen_.
Kjell Grandhagen (født 7. oktober 1954 i Oslo, død 3. mai 2019 i Lørenskog) var en norsk offiser i Hæren. Han var generalløytnant og sjef for Etterretningstjenesten fra 2010 til 2016.
Kjell Grandhagen var bror til Egil Grandhagen (1947–2020), som var generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband fra 1982 til 2001.
Grandhagen gikk i 1974 ut av Befalsskolen for infanteriet. I 1978 ble han uteksaminert fra Krigsskolen. Grandhagen tok Hærens stabsskole og studert ved École supérieure de guerre interarmées i Paris.
I Norge tjenestegjorde han i Brigaden i Nord-Norge, 6. divisjon og Distriktskommando Nord-Norge. Han var sjef for 6. divisjon, Hærens styrker og Krigsskolen. Han ledet presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarets overkommando og var militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet. Han var sjef for Etterretningstjenesten fra 2009 til årsskiftet 2015–2016 da han ble avløst av Morten Haga Lunde.
Grandhagen tjenestegjorde utenlands i Multinational Force and Observers i Egypt og i Den nordisk-polske brigaden i SFOR i Bosnia-Hercegovina, der han først var stabssjef og så sjef.
Grandhagen opplyste i 2018 at han hadde uhelbredelig beinmargskreft. Han døde 3. mai 2019 på Akershus universitetssykehus, 64 år gammel.
I 2016 ble Grandhagen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for fremragende samfunnsnyttig innsats.
I 2011 ble han utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen. Han var kommandør av Den nasjonale fortjenstorden i Frankrike, den belgiske Kroneordenen, og av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (stort fortjenstkors), var offiser av den amerikanske Legion of Merit og ridder av den jordanske Uavhengighetsordenen. Han ble i 2013 tildelt Forsvarets hederskors.
Videre var Grandhagen innehaver av Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Hærens fortjenstmedalje, Forsvarsmedaljen med tre stjerner, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med én stjerne, Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, NATO-medaljen for det tidligere Jugoslavia, MFO-medaljen, Det frivillige Skyttervesens hederstegn, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners hederstegn, Forsvarets medalje for feltsport, Forsvarets medalje for skyting og KNBLO-medaljen.
Før han konverterte ferdighetsmerkene til Forsvarets nye fellesmedaljer var han innehaver av Det militære skarpskyttermerke, Det militære marsjmerke, Det militære skimerke, Infanterimerket, Det frivillige Skyttervesens dugleiksmerke, Norges idrettsforbunds idrettsmerke og Norges Skytterforbunds NAIS-medalje.