I dagens verden har Knut Frydenlund blitt et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på forskjellige områder, har Knut Frydenlund fanget oppmerksomheten til både eksperter, lærde og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Knut Frydenlund, fra dens opprinnelse og utvikling til dens virkning i dag. Vi vil også analysere ekspertuttalelser og aktuelle trender rundt Knut Frydenlund, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet som er så relevant i den aktuelle konteksten.
Knut Frydenlund | |||
---|---|---|---|
Født | 31. mars 1927 Drammen | ||
Død | 26. feb. 1987 (59 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, diplomat, jurist | ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1950) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Norges utenriksminister | |||
16. oktober 1973 – 15. januar 1976 | |||
Regjering | Bratteli II | ||
Forgjenger | Dagfinn Vårvik | ||
15. januar 1976 – 4. februar 1981 | |||
Regjering | Nordli | ||
4. februar – 14. oktober 1981 | |||
Regjering | Brundtland I | ||
Etterfølger | Svenn Stray | ||
9. mai 1986 – 26. februar 1987 | |||
Regjering | Brundtland II | ||
Forgjenger | Svenn Stray | ||
Etterfølger | Thorvald Stoltenberg | ||
Knut Olav Frydenlund (1927–1987) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge i periodene 1973–1981 og 1986–1987.
Knut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979).
Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.
Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn. I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland.
Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.[trenger referanse] Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.[trenger referanse]
Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.[trenger referanse]
Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.
Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen». 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødning på Fornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus. Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.
Han ble gravlagt på statens bekostning fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum.
Han ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–1967).