Leo von Caprivi
I dagens artikkel skal vi snakke om Leo von Caprivi, et tema av stor betydning i dag. Leo von Caprivi er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden, på grunn av dets relevans i ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innvirkning på blant annet økonomi, politikk, teknologi, kultur, har Leo von Caprivi vist seg å være et tema som ikke går upåaktet hen. I denne artikkelen vil vi analysere ulike perspektiver på Leo von Caprivi, samt dens utvikling over tid og dens innflytelse på hverdagen. I tillegg vil vi utforske noen konkrete eksempler på hvordan Leo von Caprivi har endret måten vi møter ulike utfordringer på i hverdagen. Uten tvil er Leo von Caprivi et tema som inviterer oss til å reflektere og åpne sinnet for nye ideer og tilnærminger. Ikke gå glipp av denne interessante artikkelen om Leo von Caprivi!
| Leo von Caprivi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli 24. feb. 1831  Charlottenburg | ||
| Død | 6. feb. 1899 (67 år) Skórzyn, Lubusz Voivodeship Hjerteinfarkt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det prøyssiske krigsakademiet (1854–1857) Friedrichswerder Gymnasium (–1849) | ||
| Far | Leopold von Caprivi | ||
| Søsken | Raimund von Caprivi (yngre bror) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske riket | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Pour le Mérite
Den sorte ørns orden Andreasordenen Annunziataordenen Honorary citizen of Gdańsk Jernkorset av 2. klasse Jernkorset av 1. klasse | ||
| Troskap | tysk keiser | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Militær grad | Løytnant (19. september 1850), Oberleutnant (1860), kaptein (1. desember 1860), oberstløytnant (1870), oberst (18. januar 1872), generalmajor (1877), generalløytnant (23. november 1882), Vizeadmiral (20. februar 1880), infanterigeneral (12. juli 1888) | ||
| Enhet |
| ||
| Deltok i | Den fransk-tyske krig, Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.
Liv og virke
Bakgrunn
Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871). Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.
Karriere
Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870. Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.
Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler. Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.
I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.
I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.
En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz). Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.
Se også
- Caprivi-stripen i Namibia, oppkalt etter Leo von Caprivi
- Leo von Caprivis regjering
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b c d e f g h i j k Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von, besøkt 16. mars 2024
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024
- ^ a b c d e f Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024
- ^ a b c d e f g Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 3-14, oppført som Caprivi, Georg Leo, Graf von, bind 4, besøkt 16. mars 2024
- ^ a b c d e f g h i j Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog; side(r): 3-14; oppført som: Caprivi, Georg Leo, Graf von; besøksdato: 16. mars 2024; bind: 4.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Bernhard von Poten (1903). «Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von». Allgemeine Deutsche Biographie, 47th volume. 47: 445–450. Wikidata Q27604568.
- ^ a b c d (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 11851900X, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/
- ^ a b c d Acta Borussica; side(r): 507; bind: 8.
- ^ a b c d Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015.
| Forgjenger: Otto von Bismarck |
Preussens statsminister |
Etterfølger: Botho zu Eulenburg |
Tysklands rikskanslere 1871–1918 | ||
|---|---|---|
Otto von Bismarck (1871–1890) · Leo von Caprivi (1890–1894) · Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst (1894–1900) · Bernhard von Bülow (1900–1909) · Theobald von Bethmann Hollweg (1909–1917) · Georg Michaelis (1917) · Georg von Hertling (1917–1918) · Maximilian av Baden (1918) |  | |