I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Nakba og alt dette temaet har å tilby. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, er Nakba et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Nakba, og gi våre lesere en komplett og berikende visjon. Enten gjennom sin innflytelse på historien, dens betydning i populærkulturen eller dens relevans i hverdagen, har Nakba blitt et uunngåelig diskusjonstema, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i kompleksiteten og betydningen.
Nakba eller i bestemt form al-Nakba (arabisk النكبة, «katastrofen») er en arabisk betegnelse på israelsk fordrivelse av palestinere. Grunnleggelsen av staten Israel regnes som begynnelsen på Nakba, og 15. mai er derfor en viktig minnedag i den palestinske kalenderen.
Uttrykket ble preget av Constantine Zurayk, en historieprofessor ved det amerikanske universitetet i Beirut; han brukte det i sin bok Ma'na an-Nakba (katastrofens betydning) fra 1948.
Det israelske estimatet på palestinske arabere som måtte forlate sine hjem er 520 000. FNs estimat er på 750.000, mens det palestinske er på 900 000.
I hvilken grad palestinernes flukt skjedde på oppfordring av eget lederskap eller som et resultat av israelske krigshandlinger, har vært omdiskutert. Israelerne har tradisjonelt påstått at arabiske myndigheter oppfordret palestinerne til å flykte og at jødiske ledere oppfordret palestinerne til å bli, for eksempel i havnebyen Haifa. I ettertid har imidlertid flere historikere fått tilgang på dokumentasjon som tyder på at israelske militære bedrev etnisk rensning fra byer og landsbyer, for eksempel Deir Yassin, Lydda og Ramle. Etter hvert som dokumenter har blitt nedgradert har historikere som Zeev Sternhell, Benny Morris og Ilan Pappe bidratt til at det sistnevnte perspektivet har fått økt styrke i de akademiske miljøene.
Ifølge en etterretningsrapport utgitt i 1969 av Institute for Palestine Studies in Beirut dro 68 prosent av flyktningene uten å se israelske soldater.
Palestinerne er blant verdens hurtigst voksende befolkninger, og tallet på registrerte palestinske flyktninger og deres etterkommere har økt fra 914 000 i 1950 til mer enn fire millioner i 2002. Mange av disse bor i flyktningleirer.