Naturminne

I dag er Naturminne et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Naturminne skapt stor interesse og vært gjenstand for debatt i ulike miljøer. Naturminne har gjennom årene vist seg å være relevant på ulike områder, fra teknologi til politikk, kultur og samfunn generelt. Når vi fortsetter å utforske og analysere Naturminne, er det viktig å forstå dens innvirkning på våre daglige liv og verden rundt oss. I denne artikkelen skal vi fordype oss i betydningen av Naturminne og dens innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.

Eiketreet Den gamle Mester i Krødsherad ble fredet i 1914 som det første naturminnet, mest på grunn av sin tilknytning til Jørgen Moes dikt om treet.

Naturminner er en av de eldste formene for naturvern i Norge. Ifølge Miljøverndepartementet gjenspeiler naturminner «forrige århundreskiftes syn på naturen», gjennom sin vekt på «forekomster» av ulike slag. Fredning som naturminne var hjemlet i § 11 i Lov om naturvern av 1970: «Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminne».

Per 2006 var det omtrent 280 biologiske og geologiske enkeltobjekter fredet som naturminne i Norge, for det meste store/gamle trær.

Et biologisk naturminne kan være et enkeltstående eller flere trær, som Ask gods naturminne i Ringerike og Fredriksvern verft naturminne. Et eksempel på et geologisk naturminne er Bjerkøya naturminne i Asker.

Se også

Referanser

  1. ^ Lov om naturvern; lovdata.no
  2. ^ Områdevern og forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning. 2001. s. 3; 58. ISBN 8270724653. 
  3. ^ (no) «naturminner» i Store norske leksikon