Områdevern
I dagens verden er Områdevern et tema som inntar en sentral plass i samtaler og debatter i samfunnet. Enten det gjelder sosial, økonomisk, politisk eller kulturell påvirkning, har Områdevern fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Relevansen og betydningen av Områdevern strekker seg globalt, og dens innflytelse merkes i ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene rundt Områdevern, med sikte på å forstå dens omfang og dens implikasjoner for nåtiden og fremtiden.
Områdevern eller landskapsvern omhandler vern av naturområder i forskjellig omfang og utstrekning. Slikt vern blir gjort for å sikre et representativt område av naturen, for å ta vare på økologiske nøkkelområder, eller for å sikre leveområder for trua dyre- og plantearter.
Områdevern i Norge
Utdypende artikler: Verneområder i Norge og Verneområder på Svalbard
Områdevern i Norge foregår etter naturmangfoldloven av 19. september 2009, som ble vedtatt på forslag fra Regjeringen og miljøvernminister Erik Solheim etter omfattende debatt. Den avløste naturvernloven av 1970. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Mildere former for områdevern er landskapsvernområder og til en viss grad nasjonalparker og biosfærereservater. Videre er det mulig å opprette mildere former for vern: Biotopvernområdeer etter naturmangfoldloven og jakt- og viltloven, marint verneområde etter naturmangfoldloven og havressursloven, samt fylkesvis registrering av inngrepsfrie områder.
Flere av nasjonalparkene har friluftsliv som en del av verneformålet. Slik sikres store områder for allmennheten, både private og statlige eide, slik at befolkningen kan leve ut friluftslivet sitt.
Norske verneformer
De norske områdevernene kan rangeres slik, etter graden av inngrepsforbud og med henvisning til naturmangfoldloven:
- Naturreservat – § 37 – strengt vern av arter og økosystemer. Normalt er det forbud mot bygging, virksomhet, motorferdsel, camping, og periodevis ferdsel (f.eks hekkesesong).
- Biotopvernområde – § 38 – strengt vern av biotopet til en art. Normalt er det forbud mot bygging, virksomhet, motorferdsel, camping, og etter nærmere bestemmelse ferdsel.
- Marint verneområde – § 39 – middels vern av marine ressurser i sjø. Normalt er det tillatt med fiske, fangst og ferdsel, men dette kan reguleres nærmere forbud mot forurensing, virksomhet og bruk etter loven.
- Biosfærereservat – middels strengt vern av et større økosystem eller biosfæresystem.
- herunder artsfredning, dyrefredningsområde, fuglefredningsområde og plantefredningsområde, som fra andre land gjerne er kjent som reservat, viltreservat, fuglereservat eller lignende
- Nasjonalpark – § 35 – middels eller mildt vern av naturområder. Normalt er det forbud mot bygging og virksomhet, tidvis også mot motorferdsel og visse friluftsaktiviteter.
- Landskapsvernområde – § 36 – mildt vern av kulturlandskap. Normalt er det forbud mot bygging, men ikke mot næringsvirksomhet eller motorferdsel.
- Naturminne – mildt vern av et bestemt punktområde, et biologisk individ eller en lokal forekomst.
- Geotopvern – mildt vern av et geologisk område.