I dagens verden er Liste over nasjonalparker i Norge et tema som har fått enestående relevans. Siden fremveksten har Liste over nasjonalparker i Norge påvirket måten mennesker samhandler med hverandre på, samt måten ulike prosesser og aktiviteter utføres på i samfunnet. Dette fenomenet har vakt stor interesse på ulike områder, fra utdanning og teknologi til politikk og økonomi. Liste over nasjonalparker i Norge har endret måten beslutninger tas, ideer fremmes og forretninger drives på, og genererer en betydelig innvirkning på folks daglige liv. Det er derfor det er nødvendig å analysere dette fenomenet grundig og forstå omfanget i dag.
Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 48 nasjonalparker, hvorav 41 ligger i Fastlands-Norge og 7 på Svalbard.
I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. Ifølge naturvernloven skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.
Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. Per november 2023 har Fastlands-Norge 41 nasjonalparker med et samla areal på 25 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7 % av fastlandet og 24 % av Svalbard verna som nasjonalpark.
De første initiativene til naturfredning i Norge kom på 1800-tallet og var estetisk motivert, blant annet med fredningen av «Laurvigs Bøgeskov» i et stortingsvedtak i 1884. En mer konsekvent holdning til arealfredning for å beskytte naturen kom fram på Den Norske Turistforenings årsmøte i 1904, og i et foredrag av professor N. Wille i Det Norske Geografiske Selskab i 1909. Disse initiativene var en del av mentaliteten som ledet til den første lov om naturfredning i 1910. De første fredningssakene gjaldt mindre områder, og til dels også punktfredning av navngitte trær. I 1914 ble Norges Naturvernforbunds forløper Landsforeningen for naturfredning stiftet. I 1932 vedtok turistforeningen å «skåne» Børgefjell og søndre del av Hardangervidda for tilrettelegging i egen regi, og i 1938 vedtok årsmøtet en oppfordring til å opprette Jotunheimen nasjonalpark, en sak som hadde tilslutning fra flere hold på 1930-tallet.
I 1954 ble lov om naturvern etablert. Den ga hjemmel for fredning av naturområder, og på grunnlag av denne hjemmelen ble Rondane nasjonalpark opprettet i 1962 og Børgefjell nasjonalpark opprettet i 1963. Riktignok ble ikke selve begrepet nasjonalpark innført i loven før naturvernloven ble revidert i 1970. I og med loven fra 1954 ble Statens Naturvernråd etablert, og rådet la i 1964 fram en landsplan for etablering av nasjonalparker. Forslaget omfattet 16 områder, på tilsammen 6300 km². Forslaget ble behandlet i Stortingets kommunalkomite 1967, og komiteen og Stortinget støttet opprettelse av 12 av de 16 områdene. Det tok 25 år, fram til fredningen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i 1989, før 15 av disse forslagene var blitt vedtatt. I løpet av denne tiden av også Rago og Reisa fredet.
Et utvalget ledet av Guttorm Hansen la i 1980 fram forslag om en 3–4-dobling av verneområder. Dette ble fulgt opp av Miljøverndepartementet i Stortingsmelding nr 68 (1980–81), og av Stortinget i 1981. Departementet ga i 1982 Statens Naturvernråd, under ledelse av Olav Gjærevoll, i oppdrag å utarbeide en ny landsplan for nasjonalparker. Denne planen ble presentert i 1986. Planen omfattet forslag om 26 nye nasjonalparker, 14 landskapsvernområder og 3 større naturreservat. Planforslaget innebar fredning av ca. 23 000 km². Denne planen ble lagt fram for Stortinget som Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge i 1992, og behandlet og vedtatt av Stortinget i april 1993. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 med bakgrunn i denne utredningen. Etter dette skulle det gå 10 år før Forollhogna ble opprettet i 2001, som «den første av de nye».
Forslagene i Nasjonalparkplanen omfatter blant annet følgende områder som ennå ikke er vedtatt: Goatteluobbal i Kautokeino; Lyngsalpan i Troms; Tysfjord Hellemo i Tysfjord, Nordland; Naustdal-Gjengedal i Sogn og Fjordane; og Frafjordheiene i Vest-Agder og Rogaland.
Det har hele tiden vært grader av interessekonflikter mellom verneinteresser og ulike utbyggingsinteresser. I etterkrigstida var det konflikter mellom ulike nasjonale interesser, ofte vannkraftutbygging mot naturfredning. I de siste 20–25 årene gjelder motsetningene vanligvis lokal arealutnyttelse kontra verneinteresser. Interessemotsetningene har kommet tydeligst til uttrykk i tilknytning til Hardangervidda nasjonalpark, hvor hele 54 % av arealet er privat grunn. I den såkalte «Fjellteksten» som ble lagt fram av Bondevikregjeringen i revidert nasjonalbudsjett 15.5.2003 ble det åpnet for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene.