I denne artikkelen skal vi utforske temaet Jæren og dets innvirkning på vårt moderne samfunn. Jæren er et skin som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og dens relevans har bare vokst de siste årene. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike fasetter av Jæren, fra historien og utviklingen til dens implikasjoner i dagens verden. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette emnet og gi leserne våre en dypere forståelse av Jæren og dens betydning i den moderne verden.
Jæren er et distrikt i Rogaland fylke som strekker seg om lag 65 kilometer fra Boknafjorden i nord og fram til Dalane i syd. Distriktet består av åtte kommuner som samlet utgjør et område på 1 642 km² med 313 889 innbyggere. Det er det viktigste jordbruksområdet på Vestlandet og et av de tettest befolkede. Jæren består for en stor del av en 60 km lang og 15 km bred slette. Vind gjør fruktdyrking og skogsdrift vanskelig.
Ofte skilles det mellom Nord-Jæren, som omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og Sør-Jæren, som omfatter Hå, Klepp, Time og Gjesdal. Stavanger (130 100 innbyggere), Sandnes (59 869) og Bryne (11 832) er de tre byene på Jæren. 68 prosent av befolkningen på Jæren bor i den sammenvokste tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes som er landets tredje største etter Oslo og Bergen, med 213 313 innbyggere.
Navnet Jæren kommer fra det norrøne jaðarr som betyr «rand», «kant» eller «jare».[trenger referanse] Navnet betød opprinnelig «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble stavemåten «Jæderen» brukt (dansk skrivemåte), noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jædersylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk).
Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som «jærbu og europeer». En «jærbu» er enten en som bor på Jæren, eller som kommer derifra.
Dialekten (talemålet) kalles «jærsk». Til tross for dialektas navn, snakkes ikke dialekta over hele Jæren. Jærsk snakkes kun i kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal, i tillegg til Bjerkreim kommune i Dalane. I kommunene Stavanger, Sola og Randaberg snakkes Stavanger-dialekt, mens i Sandnes kommune snakkes Sandnes-dialekt (gaugamål). Sandnes-dialekta har mange fellestrekk med jærsk, bl.a. at barn blir til «bådn» slik som på jærsk. På Stavanger-dialekta blir det «barn».[trenger referanse]
Jærlandskapet er preget av liten stigning fra hav til hei, mange steingjerder og fortsatt stor landbruksaktivitet. Det meste er gammelt kulturlandskap der nye metoder har overtatt og deler av arealet er overlatt en stadig ekspanderende industri. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda, som er fem kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knyttet til landbruk, og mye er knyttet til oljevirksomhet i Nordsjøen.
Mens Østlandet rundt Oslo hevet seg opp til 200 meter etter istiden, er landheving på Jæren bare 10 meter.
Låg-Jæren er landområdet som ligger langs kysten fra Brusand opp til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km², er Norges største lavslette. En mindre del av dette områet kalles også for «Nord-Jæren», som består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør Hå.
Høg-Jæren er den indre delen av Sør-Jæren, sør for Undheim, der landskapet er høyere enn 120 moh.
Lokalavis for de sørlige jærkommunene er Jærbladet. Jærbanen er navnet på jernbanelinja fra Egersund til Stavanger.
Jæren er inndelt i åtte kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform |
---|---|---|---|---|---|---|
1108 | Sandnes | Sandnes | 83 702 | 304,39 | Nøytral | |
1103 | Stavanger | Stavanger | 149 048 | 71,35 | Bokmål | |
1119 | Hå | Varhaug | 19 827 | 257,99 | Nøytral | |
1120 | Klepp | Kleppe | 20 900 | 113,49 | Nynorsk | |
1121 | Time | Bryne | 19 910 | 183,19 | Nynorsk | |
1122 | Gjesdal | Ålgård | 12 362 | 617,95 | Nøytral | |
1124 | Sola | Sola | 28 685 | 68,69 | Nøytral | |
1127 | Randaberg | Randaberg | 11 742 | 24,71 | Nøytral |
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Jæren i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Gjesdal | 840 | 924 | 1 764 | 2 563 | 3 746 | 9 099 |
Hå | 1 851 | 2 122 | 3 702 | 4 723 | 7 640 | 14 163 |
Klepp | 924 | 977 | 2 034 | 2 608 | 4 985 | 13 973 |
Randaberg | 65 | 77 | 332 | 596 | 2 111 | 8 879 |
Sandnes | 1 661 | 2 003 | 4 524 | 8 274 | 19 449 | 54 795 |
Sola | 646 | 909 | 1 946 | 2 463 | 5 030 | 19 193 |
Stavanger | 3 337 | 3 916 | 16 121 | 36 202 | 67 181 | 109 566 |
Time | 1 163 | 1 273 | 2 348 | 2 853 | 5 201 | 13 560 |
Jæren | 10 487 | 12 201 | 32 771 | 60 282 | 115 343 | 243 228 |
Tettsteder på Jæren, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):
Stavanger fikk bystatus første gang som kjøpstad da bispesetet ble etablert i 1125, men mistet bispesetet til Kristiansand i 1682 og kjøpstadsrettighetene i 1686. I 1690 fikk byen kjøpstadsrettighetene tilbake (og i 1925 eget bispesete). Sandnes fikk bystatus som ladested i 1860. Bryne fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2001.
Jæderen var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Jæderen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Jæderen bestod av herredene Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal/Gjestal, Høiland/Høyland og Sandnes med rundt 20 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Landmandspartiet | ||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906 | 387 | 19,2% | 1 107 | 54,8% | 255 | 12,6% | ||||||||||
137 91 |
11,3% | |||||||||||||||
1909 | 1 101 | 32,3% | 1 843 |
43,2% | 1 175(FV) | 34,5% | 2 118 | 49,6% | 416 | 12,2% | 303 | 7,1% | ||||
652(H) | 19,1% | |||||||||||||||
1912 | 1 499 | 39,5% | 2 362 | 58,4% | 935(FV) 599(H) |
40,4% | 1 290 385 |
40,4% | 520 | 13,7% | ||||||
244 | 6,4% | |||||||||||||||
1915 | 2 437 | 65,3% | 99(H) | 2,7% | 985 | 26,4% | ||||||||||
179 | 2,7% | |||||||||||||||
1918 | 2 055 | 44,3% | 2 602 | 48,5% | 1 242 | 26,8% | 1 235 | 23,0% | 1 124 | 24,2% | 1 519 | 28,3% | ||||
216 | 4,7% |
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time | Samlingspartiet | Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes |
1910–1912 | Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes | Frisinnede Venstre og Høyre | Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time |
1913–1915 | Lærer og gårdbruker Thore Larsen Braut, Klepp | Venstre | Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes |
1916–1918 | Gårdbruker og lærer Thore Larsen Braut, Klepp | Venstre | Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes |
1919–1921 | Gårdbruker og landbrukslærer Karl Korneliussen Kleppe, Klepp | Venstre og Landmandspartiet | Lensmann Omund Torkelsen Norheim, Time |