Ole Berg
I dagens verden er Ole Berg et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i hverdagen, har Ole Berg fanget oppmerksomheten til mange, og skapt debatter og refleksjoner om betydningen og mulige konsekvenser. Gjennom årene har Ole Berg vært gjenstand for studier og analyser av eksperter på forskjellige felt, som har fordypet seg i dens forskjellige aspekter, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike vinklene til Ole Berg, og tilby en panoramautsikt over dens relevans og innflytelse i dagens verden.
| Ole Berg Topsy | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 7. okt. 1890 Levanger | ||
| Død | 23. sep. 1968 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Far | Godtvard Berg | ||
| Barn | Ulf Berg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Ridderkors av Virtuti Militari | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Militær grad | Generalløytnant | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, felttoget i Norge i 1940, slaget om Narvik | ||
Ole Berg (1890–1968) var en norsk generalløytnant og forsvarssjef.
Bakgrunn
Berg ble offiser i 1912 og tok i 1915 den militære høyskole. Han oppnådde i 1928 kapteins grad og var sjef for generalstabens etterretningskontor. I perioden 1934–1935 var han sjef for Krigsskolen.
Felttoget i Norge i 1940
Berg var i 1940 oberstløytnant i Generalstaben og avdelingssjef for kommunikasjonsavdelingen. Han ble under kampene i Narvik utnevnt som sjef for 6. brigade den 7. mai 1940 . Etter at styrkene i Nord-Norge kapitulerte 10. juni, var han med i en gruppe ledet av major Olaf Helset som skulle samle de forskjellige motstandsgruppene under en felles ledelse i det som skulle bli Milorg. Etter at Helset ble arrestert i februar 1941 tok Ole Berg over ledelsen i Det militære råd og fungerte frem til han måtte flykte til Sverige i januar 1943.
I Sverige ble han militærinspektør og sjef for Militærkontorene Mi2 og Mi4 ved den Den norske legasjonen i Stockholm.
Etter krigen rykket Ole Berg raskt opp i gradene og ble som generalløytnant 1. september 1945 sjef for Hærens overkommando og senere sjef for Forsvarsstaben (i praksis Forsvarssjef) i perioden 1. august 1946 – 31. oktober 1955.
Ole Berg var sønn av ordfører i Frol herred, standartjunker og gårdbruker Godtvard Berg. Ole Berg var far til generalløytnant Ulf Berg.
Utmerkelser
|
Utmerkelser
|
For sin krigstjeneste ble Berg gjort til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, samt tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og Deltagermedaljen.
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ole_Berg_-_norsk_offiser
- ^ www.begravdeioslo.no
- ^ «Topsy ble etter en tid Militærinspektør og forsvarssjefens representant i Sverige. Som sådan var han også sjef for de to militærkontorer som arbeidet på Norge, nemlig MI IV som arbeidet med oss og MI II som stelte med etterretningsvirksomheten.», fra Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, side 125
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 200.
- ^ «General Ole Berg 60 år», VG, 7. oktober 1950, s. 2.
- ^ Tom Kristiansen: «Ole Berg», nbl.snl.no, besøkt 21. mars 2014.
Litteratur
- Jens Christian Hauge, Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen, Gyldendal, Oslo, 1995 ISBN 82-05-23200-8
Eksterne lenker
- (no) «Ole Berg» i Store norske leksikon
|  | |
1 1946–1962 ble funksjonen utført av sjefen for Forsvarsstaben. | ||