Pære
Denne artikkelen vil ta for seg Pære, et tema som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Pære er et fenomen som har vakt interesse hos eksperter og forskere verden over, og har skapt en bred debatt i samfunnet. På denne måten vil viktigheten av Pære, dens utvikling over tid og mulige fremtidige scenarier som den kan påvirke, analyseres i dybden. I tillegg vil ulike perspektiver på dette temaet bli presentert, samt mulige løsninger eller tilnærminger for å adressere implikasjonene. Til syvende og sist søker denne artikkelen å gi et omfattende syn på Pære, med sikte på å gi en dypere forståelse av dens innvirkning og mulige implikasjoner i fremtiden.
| Pære | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pyrus communis L. | |||
| Populærnavn | |||
| pære | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Pyrus | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista: | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kulturplante | ||
| Utbredelse: | først dyrket i Europa og Vest-Asia, nå alle tempererte strøk | ||
- Denne artikkelen omhandler frukten pære. For lyspæren, se glødelampe.
Pæretre (Pyrus communis) er et løvfellende tre i rosefamilien. Den store, søtlige kjernefrukten heter pære og er etter eple den nest mest dyrkede fruktsorten i tempererte strøk.
Opprinnelse
De dyrkede pæretrærne stammer fra den ville arten skogpære, som har små, harde, nesten kulerunde, sure og astringerende frukter. Det er to former av skogpære: P. communis subsp. pyraster (eller P. pyraster) har tannete blad og vokser i Sør- og Øst-Europa og Tyrkia. P. communis subsp. caucasica (eller P. caucasica) har helrandete blad og vokser i Kaukasia. Begge disse formene har sammen med snøpære (P. nivalis) bidratt genetisk til de dyrkede pæretrærne i Europa og Vest-Asia.
Etter at poding ble oppfunnet kunne man lett ta vare på og spre gunstige varianter. Grekerne og romerne dyrket pæretrær med store og mellomstore frukter så tidlig som 300 f.Kr. De gamle kultivarene ble tatt vare på av franske munker og tyske botanikere til 1500- og 1600-tallet. Utviklingen av de moderne kultivarene startet i Belgia og England på 1700-tallet.
I Kina begynte man kultivering av pærer for over 2000 år siden med utgangspunkt i lokale arter. Nashi og andre østasiatiske pæresorter tilhører derfor ikke arten Pyrus communis.
Beskrivelse
Pæretreet er et løvfellende tre som blir 3–20 m høyt. Vekstformen varierer mye og er avhengig av hvordan treet er blitt beskåret. I motsetning til epletrær har krona én eller flere gjennomgående stammer. Barken er gråbrun og spekker opp i firkantede felter. Bladene er eggformede eller elliptiske og kan være tannete eller helrandete. Blomstene sitter i en halvskjerm; de har hvite kronblad, røde pollenknapper og en ubehagelig lukt.
Pære i Norge
De største norske sortene er:
- Moltke
- Philip
- Clara Frijs
- Amanlis
- Hertzogen Elsa
- Ingeborg
Sesongen i Norge er fra august til oktober. I forhold til f.eks. eple, trenger pæren et tørrere og varmere klima, og produksjonen er derfor liten.
Holdbarhet
Modne pærer har kort holdbarhet og må håndteres forsiktig og ikke klemmes på. For lagring bør pærer ha 1-2 grader C og en luftfuktighet på 95 %. Pærer er ømfintlige for etylen og må derfor ikke lagres sammen med epler.
Litteratur
- Stedje, Per (1958). Norsk pomologi - bind 2 pærer. (Grøndahl).
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 19. september 2023. Besøkt 19. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hagepære Pyrus communis som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 19. september 2023.
- ^ (no) «Pære» i Store norske leksikon Besøkt 22. august 2022.
- ^ a b G.M. Volk m.fl. (2006). «Diversity of wild Pyrus communis cased on microsatellite analyses». Journal of the American Society for Horticultural Science. 131 (3): 408–417. ISSN 2327-9788. doi:10.21273/JASHS.131.3.408.
- ^ Z. Asanidzea m.fl. (2014). «Genetic relationships between wild progenitor pear (Pyrus L.) species and local cultivars native to Georgia, South Caucasus» (PDF). Flora. 209 (9): 504–512. ISSN 0367-2530. doi:10.1016/j.flora.2014.06.013.
- ^ a b T. Yamamoto og E. Chevreau (2009). «Pear Genomics». I K.M. Folta og S.E. Gardiner. Genetics and Genomics of Rosaceae. Springer. s. 163–186. ISBN 978-0-387-77490-9. doi:10.1007/978-0-387-77491-6.
- ^ T. Austin (1986). Trær og busker (2 utg.). Aschehoug. s. 164–165. ISBN 82-03-15094-2.
Eksterne lenker
- (en) Pæretre i Encyclopedia of Life
- (en) Pæretre i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Pæretre hos Dyntaxa
- (en) Pæretre hos ITIS
- (en) Pæretre hos NCBI
- (en) Pæretre hos NCBI
- (en) Pæretre hos The International Plant Names Index
- (en) Pæretre hos Tropicos
- (en) Kategori:Pyrus communis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pyrus communis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pyrus communis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Opplysningskontoret for frukt og grønnsakers info om pærer
