Philipp Melanchthon

Philipp Melanchthon
Født		16. feb. 1497 Bretten
Død		19. apr. 1560 (63 år) Wittenberg
Beskjeftigelse		Astronom, teolog, universitetslærer, astrolog, filosof, klassisk filolog, reformator, skribent
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg (1509–1512) (akademisk grad: bachelorgrad) Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1512–1514) (akademisk grad: Magister)
Doktorgrads- veileder		Johannes Stöffler (first doctoral advisor) Johannes Reuchlin (second doctoral advisor)
Ektefelle		Katharina Melanchthon (1520–)
Far		Georg Schwarzerdt
Mor		Barbara Reuter
Barn		Anna Melanchthon Philipp Melanchthon
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Wittenberg slott
Signatur
Philipp Melanchthon på Commons

Philipp Melanchthon, egentlig Philipp Schwarzerdt (gresk μέλας = «svart» (tysk: schwarz), og χθών = «jord» (tysk: Erde), (født 16. februar 1497 i Bretten, Baden, Tyskland, død 19. april 1560 i Wittenberg) var en tysk reformatorisk teolog og forfatter. Han ble tidlig kjent for sin dyktighet, allerede 19 år gammel fikk han utgitt en lærebok i gresk. Han ble professor i Wittenberg bare 20 år gammel. Han ble Martin Luthers gode venn og støttespiller.

Liv og virke

Bakgrunn

Philipp Melanchthon var sønn av Barbara Reuter og smeden Georg Schwartzerd. Etter Georgs død i 1507 flyttet bestemoren Elisabeth med barnebarna til sin hjemby Pforzheim, der hennes bror Johannes Reuchlin var blitt boende. Reuchlin øvet stor innflytelse på Melanchthons tankegang og dannelse. Melanchthon studerte i Heidelberg og Tübingen, blant annet under Reuchlin.

Karriere

Reuchlin oversatte hans tyske slektsnavn Schwarzerdt (= Svartjord) til gresk Melanchton, etter humanistisk skikk, og anbefalte ham til professorstillingen i gresk ved det nydannede Wittenberg-universitetet, der han tiltrådte 21 år gammel i 1518. Fra 1519 underviste han også ved det teologiske fakultet.

Melanchthon var liten av vekst - 1,50 meter og tynn - og Luther var urolig for at han ikke skulle klare Wittenbergs klima. Melanchthon satte seg imidlertid raskt i respekt på universitetet, hans innsettelsestale var engasjerende og imponerende. Melanchthon spilte en fremtredende rolle ved universitetet, først som professor og senere som rektor.

Luther vant ham snart for reformasjonen, og i 1521 publiserte Melanchthon det første evangelisk-protestantiske dogmatiske verk, Loci Communes. Melanchthon skrev også Den augsburgske bekjennelse (1530) og andre reformatoriske bekjennelsesskrifter.

Melanchthons virksomhet som kirke- og utdannelsesreformator gav ham tilnavnet Praeceptor Germaniae («Tysklands lærer»). Blant annet bygde han opp det protestantiske systemet av Landeskirchen, og reformerte Wittenbergs universitet og andre tyske universiteter og latinskoler. I dette øyemed skrev han aristotelisk orienterte lærebøker i logikk, retorikk, psykologi, etikk og fysikk. Dessuten utarbeidet han en verdenshistorie, Den carionske krønike. Hans utdannelsesinteresse kan kontrasteres mot Luthers sterkt anti-skolastiske holdning, og han anses derfor å ha betydd mye for kulturlivets utvikling i de protestantiske land: «Melanchthons stora och förblivande insats är att ha försonat reformationen med det klassiska bildningsarvet och i den andan ha lagt grunden till den protestantiska lärdomsskolan.»

Melanchthon var altså ikke alltid på linje med Luther i alle teologiske og politiske spørsmål, men han bestrebet seg på at de fremvoksende konfesjonene skulle nærme seg hverandre. Melanchthon hadde for eksempel et lysere menneskesyn enn Luther, og tok avstand fra de tanker om predestinasjon som fantes hos Luther.

I hans hjemby Bretten ble fem innbyggere brent som hekser i 1504, og datidens overtro gjorde ham til en overbevist tilhenger av astrologi, drømmetydning og djevletro. Astrologi var for Melanchton beviset for Guds virke gjennom planetene, og han ville derfor aldri besøke Danmark, siden det stod i hans fødselshoroskop at han ville komme ut for skipbrudd i Østersjøen.

Referanser