I dagens verden har Pont du Gard blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Med sine mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder av livet, har Pont du Gard fanget oppmerksomheten til mange individer, fra eksperter på området til de som nettopp har begynt å utforske implikasjonene. Enten Pont du Gard refererer til en person, et emne, en dato eller et hvilket som helst annet element, er dens relevans i det moderne samfunn ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike dimensjonene til Pont du Gard, analysere viktigheten, utfordringene og mulige implikasjoner for fremtiden.
Pont du Gard | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Frankrike | ||
Sted | Gard (departement) | ||
Innskrevet | 1985 | ||
Kriterium | I, III, IV | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 344 | ||
Pont du Gard er en akvedukt og bro i den sørlige del av Frankrike. Den ble bygd av romerne, og muligens ferdigstilt i 18 f.Kr., eventuelt noen tiår senere, ifølge nyere utgravinger. Akvedukten ligger nært Remoulins i departementet Gard.
Pont du Gard betyr bokstavelig «Broen over Gard-elven». Gard-elven, i dag Gardon, har gitt navn til departementet Gard.
Akvedukten er bygget i tre plan (etasjer) og er 49 m høy. Det lengste planet er 275 meter langt.
Nederste plan fungerer som vei, mens øverste plan har en innebygget vannkanal, som er 1,8 meter dyp, 1,2 meter bred og har et fall på 0,2 prosent. Den er et av de best bevarte eksempler på en romersk vannvei.
Akvedukten var en del av en 50 km langt vannledning, som ble forsynt med vann fra en kilde nær Uzès til bruk i den romerske by Nemausus, dagens Nîmes. Fallet på akvedukten var 34 cm/km (1/3000). Det vertikale fall var kun 17 m på den totale lengde av akvedukten.
Akveduktsystemet forsynte Nemausus (Nîmes) med 20 000 kubikkmeter vann pr. dag. Andre deler av vannsystemet som kan besiktiges i dag er castellum divisorium, vannfordelingshuset i Nîmes.
Akvedukten er bygget uten bruk av mørtel. Steinene som er brukt veier opp mot 6 tonn og holdes sammen av jernklemmer. Arbeidet kan ha beskjeftiget 800-1000 mann, og vart i inntil 15 år. Mens det tidligere var vanlig å datere arbeidet til ca. 19 f.Kr. er det nå vanlig å anta av det ble utført mellom år 40 og 60.