Protostomier
Protostomier er et tema av interesse for et stort antall mennesker i dag. Dens relevans dekker forskjellige områder, og dens betydning har blitt anerkjent over tid. I denne artikkelen skal vi utforske ulike aspekter knyttet til Protostomier, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere ulike perspektiver, lytte til meninger fra eksperter på området og reflektere over deres innflytelse på hverdagen vår. Protostomier er et emne som ikke etterlater noen likegyldige, så det er viktig å forstå det grundig for å ta informerte beslutninger.
| Protostomier | |||
|---|---|---|---|
 flerbørstemark (leddormer)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Protostomia Grobben, 1908 | |||
| Populærnavn | |||
| protostomier, urmunninger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Bilaterier | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 1 100 000 | ||
| Habitat: | mange | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Protostomier (Protostomia, av gresk πρώτος = «tidlig» og στώμα = «munn») er en av de store gruppene som dyrene kan inndeles i. 95 % av alle kjente dyrearter hører til protostomiene, deriblant bløtdyr, flatormer, leddormer og leddyr.
Det som har gitt navn til gruppen, er at urmunnen (larvens munn) – ulikt deuterostomier – vanligvis forblir munnåpningen i voksne individer (protostomi). Endetarmsåpningen dannes, hvis den fins, på et senere stadium i fosterutviklingen. Mange protostomier har et coelom (en sekundær kroppshule), som vanligvis dannes ved såkalt schizocoeli. En annen utbredt egenskap er at cellekløyvingen i fosterutviklingen foregår etter det såkalte spiralkvartett-mønsteret.
Verken de nevnte eller andre fellestrekk er med sikkerhet avledete for protostomier. Det vil si at egenskapene enten er eldre enn gruppen (eksempelvis protostomi, som også forekommer hos nesledyr) eller ikke var til stede i gruppens siste felles stamart. Det sistnevnte kan gjelde for spiralkvartettkløyvinga. Også tidspunktet for coelomets evolusjonære opphav er usikkert. Det kan både ha oppstått før deuterostomier og protostomier skilte lag, eller lenge etter den siste felles stamarten for alle protostomier hadde opphørt å eksistere.
Inndeling
Inndelingen av protostomiene er fremdeles veldig omdiskutert. Hovedspørsmålet er hva som er den nærmeste slektningen til protostomienes største delgruppe, leddyrene. Ifølge Articulata-hypotesen, som hovedsakelig bygger på morfologiske og ontogenetiske funn, betraktes leddyr og -ormer som søstergrupper. Ifølge Ecdysozoa-hypotesen, som hovedsakelig bygger på genetiske data, er imidlertid rundormer blant leddyrenes nærmeste slektninger. Leddormene kan ifølge sistnevnte hypotese sammenfattes med bl.a. bløt- og mosdyr til Lophotrochozoa.
Flere mindre grupper, hvis plassering tidligere hadde vært omstridt, har man imidlertid kunnet plassere i stamtreet:
- Armfotinger og foronider er hverandres søstergrupper, og hører ikke, som man tidligere trodde, til deuterostomiene.
- Echiurider og de tidligere så gåtefulle skjeggbærerne er delgrupper av leddormene.
- kinorhyncher, korsettdyr og priapulider utgjør en felles slektskapsgruppe (Scalidophora eller Cephalorhyncha).
- Gnathostomulider, hjuldyr, krassere, Limnognathia maerski, Symbion pandora og muligens også myzostomider kan sammenfattes som Gnathifera («kjevebærere»).
- Kamptozoer og snabelormer er sannsynligvis nokså nær beslektet med bløtdyr.
- Pilormer er fortsatt en gåtefull gruppe, men kan være nær beslektet med rundormer og taglormer.
Eksterne lenker
- (en) protostomier i Encyclopedia of Life
- (en) protostomier hos Fossilworks
- (en) protostomier hos ITIS
- (en) protostomier hos NCBI
- (en) Kategori:Protostomia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Protostomia – detaljert informasjon på Wikispecies
