Korsettdyr
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Korsettdyr på livene våre og verden rundt oss. Siden fremveksten og frem til i dag har Korsettdyr spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket våre beslutninger, måter å tenke og handle på. I løpet av de neste sidene vil vi ta en grundig titt på hvordan Korsettdyr har formet samfunnet vårt, transformert bransjer, fremmet sosial endring og utfordret våre forhåndsetablerte oppfatninger. Gjennom ulike perspektiver og konkrete eksempler vil vi oppdage hvordan Korsettdyr har satt et uutslettelig preg på historien og hvordan den fortsetter å forme fremtiden.
| Korsettdyr | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Loricifera Kristensen, 1983 | |||
| Populærnavn | |||
| korsettdyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Protostomier | ||
| Gruppe | Ecdysozoa | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 22 | ||
| Habitat: | bentisk i hav | ||
| Utbredelse: | Hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Korsettdyr er en liten rekke av sjølevende, virvelløse dyr. 22 arter er beskrevet, fordelt på 8 slekter. Det er rundt til 100 som venter på beskrivelse, og hvor stort antall arter det virkelig finnes er usikkert.
Navnet korsettdyr viser til at de er omgitt av en stiv kutikula som omgir og beskytter dem. Det latinske navnet gruppen ar avledet av lorica, som betyr kyrass eller rustning. De er fra 100 µm til ca. 1 mm store, og holder til på sjøbunnen og fester seg til sandkorn. Deres hode er omgitt av flere stiletter. Hodet og brystpartiet kana trekkes inn i bakkroppen. De er utstyrt med flere sanseorganer. De er hermafroditter. Larvene mangler sekundær kroppshule, og mange av de voksne er også pseudocoelomate.
Enkelte arter av korsettdyr lever i miljøer uten oksygen. De bruker i stedet svovel. Man kjenner ingen andre flercellede dyr som greier seg uten oksygen.
Korsettdyrene ble først oppdaget i 1983, og er en av de aller nyeste oppdagede rekkene i dyreriket.
Referanser
- ^ a b Ruppert, Edward E., Richard S. Fox, and Robert D. Barnes (2004): Invertebrate Zoology. 7. utg, Toronto: Brooks/Cole — Thomson Learning, side 776.
- ^ a b Gad, G. (2005): Successive reduction of the last instar larva of Loricifera, as evidenced by two new species of Pliciloricus from the Great Meteor Seamount (Atlantic Ocean). Zoologischer Anzeiger. no 243: side 239–271.
- ^ Kristensen, R.M. (2002). «An Introduction to Loricifera, Cycliophora, and Micrognathozoa». Integrative and Comparative Biology. 42: 641–651. doi:10.1093/icb/42.3.641.
- ^ "Havdyr lever uten oksygen", forskning.no, 29. april 2010
- ^ Heiner, I., Kristensen, R.H. (2005): Two new species of the genus Pliciloricus (Loricifera, Pliciloricidae) from the Faroe Bank, North Atlantic. Zoologischer Anzeiger. no 243: side 121–138.
Eksterne lenker
- (en) Korsettdyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Korsettdyr i Encyclopedia of Life
- (en) Korsettdyr i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Korsettdyr hos Artsdatabanken
- (sv) Korsettdyr hos Dyntaxa
- (en) Korsettdyr hos Fossilworks
- (en) Korsettdyr hos ITIS
- (en) Korsettdyr hos NCBI
- (en) Kategori:Loricifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Loricifera – detaljert informasjon på Wikispecies
