Pungmeis

I dagens verden har Pungmeis blitt et aktuelt tema for et bredt spekter av samfunnet. Siden det dukket opp har Pungmeis skapt stor innvirkning på forskjellige områder, og skapt diskusjoner, debatter og motstridende meninger. Dens innflytelse har krysset grenser og har vakt interesse hos eksperter på emnet, så vel som befolkningen generelt. Gitt dens relevans er det viktig å analysere i detalj og objektivt alle aspekter knyttet til Pungmeis, forstå dens implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Pungmeis, fra dets opprinnelse til dets nåværende situasjon, med sikte på å gi et fullstendig og berikende perspektiv på dette emnet av global interesse.

Pungmeis
Nomenklatur
Remiz pendulinus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
pungmeis
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenspurvefugler
Familiepungmeiser
SlektRemiz
Økologi
Habitat: bredden av elver og innsjøer
Utbredelse:
gul – hekker
grønn – standfugl
blå – overvintrer

Pungmeis (Remiz pendulinus) er en spurvefugl.

Den er liten, grå og brun fugl med en lengde på 10–11,5 cm. Kjennetegn for arten er svarte kinn, grått hode, hvitaktig strupe og rødbrun rygg. Den hekker langs bredden av elver og innsjøer med rik vegetasjon av takrør, dunkjevle, pil, poppel og or. Reiret er uvanlig blant europeiske fugler; det er pungformet og henges fra tynne kvister.

Pungmeis hekker vanlig i tempererte deler av Eurasia fra Tyskland østover til Altaj, mens den er ganske sjelden i Vest-Europa. Det meste av bestanden er trekkfugler, som trekker til middelhavslandene og Midtøsten. I middelhavslandene og Vest-Asia finnes det også bestander som er standfugler. Arten har ekspandert mot nordvest i siste halvdel av 1900-tallet, og den er nå en etablert hekkefugl i Danmark og Sør-Sverige. Det første hekkefunnet i Norge ble gjort i Rogaland i 1990.

Referanser

  1. ^ a b L. Svensson og P.J. Grant (1999). V. Ree, red. Gyldendals store fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Gyldendal. s. 320–321. ISBN 82-05-25554-7. 
  2. ^ H. Heinzel, R. Fitter og J. Parslow (1973). Fugleleksikon i farger: Europa – Nord-Afrika – Midt-Østen. Norsk utgave H. Holgersen. Tiden. s. 264–265. ISBN 82-10-00760-2. 
  3. ^ BirdLife International (2016). «Remiz pendulinus». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22736148A87436067.en. 

Eksterne lenker

Ved reiret
Remiz pendulinus