Rakkestad fogderi
I dag er Rakkestad fogderi et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. I årevis har dette emnet fått betydelig relevans, og vekket interessen til eksperter, akademikere, fagfolk og allmennheten. Betydningen av Rakkestad fogderi ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, samt dens innflytelse på beslutningstaking på politisk, sosialt og økonomisk nivå. Derfor er det viktig å forstå i dybden aspektene rundt Rakkestad fogderi, dens implikasjoner og dens kort- og langsiktige effekter. Derfor vil vi i denne artikkelen utfyllende og objektivt ta for oss de ulike aspektene knyttet til Rakkestad fogderi, med sikte på å gi en klar og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Rakkestad fogderi (Rakkestad, Heggen og Frølands Fogderie), var en administrativ enhet (fogderi) i Akershus stiftamt fra midten av 1600-tallet, fra 1768 i Smaalenenes amt.
Ved lensavviklingen i 1670-årene ble Heggen og Frøland len tillagt Rakkestad fra Rakkestad og Mossedal len og dannet Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, senere forkortet til Rakkestad fogderi. Fogderiet ble overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes amt i 1768.
Landets fogderier ble avviklet amtvis i perioden 1898-1919, i Smaalenenes amt i 1912.
Geistlig inndeling i 1701
- Rakkestad prestegjeld
- Rødenes prestegjeld
- Skiptvet prestegjeld
- Spydeberg prestegjeld
- Spydeberg kirke
- Askim prestegjeld
- Trøgstad prestegjeld
- Eidsberg prestegjeld