I denne artikkelen vil vi utforske Toten fogderi fra ulike perspektiver, analysere dens betydning i dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikken, har Toten fogderi spilt en avgjørende rolle i måten vi oppfatter verden rundt oss på. Gjennom en dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Toten fogderi har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å forme måten vi tenker og handler på. I tillegg vil vi undersøke hvordan Toten fogderi har blitt adressert av ulike akademiske og profesjonelle disipliner, og fremheve dets potensial til å generere betydelige endringer i samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi reflektere over virkningen av Toten fogderi på våre daglige liv og utforske betydningen i den nåværende konteksten.
Toten og Hadeland fogderi (Totens og Hadelands Fogderie) var en administrativ enhet (fogderi) i Oplandenes amt fra 1764 da embedet ble skilt ut fra Hadeland, Toten og Valdres fogderi, og inngikk fra 1781 i Kristians amt. I 1815 ble Hadeland og Land overført til Valdres, Land og Hadeland fogderi, mens Fåberg og Gausdal ble overført fra Gudbrandsdalen fogderi, og embedet ble benevnt Toten og det sydlige Gudbrandsdal fogderi. I 1860 ble Fåberg og Gausdal overført til det nyopprettede Søndre Gudbrandsdalen fogderi og det resterende embedet fikk endelig navnet Toten fogderi.
Fogderiene i Kristians amt ble avviklet i 1909.
Totens og Hadelands Fogderi:
Toten fogderi:
| Fogd | Tiltrådt | Sluttet |
|---|---|---|
| Andreas Hauritz | 24. september 1764 | 6. desember 1779 |
| Thomas Olrog | 6. desember 1779 | 7. oktober 1789 |
| Jacob Skovgaard | 7. oktober 1789 | 5. januar 1791 |
| Christian Ludvik Spärck | 5. januar 1791 | 31. desember 1800 |
| Børge Johan Schulz | 31. desember 1800 | 1826 |
| Jens Mørk Friis | 1826 | 1860 |
| Hans Sverre Sommerfeldt | 1860 | 1897 |
| Alfred Hagbarth Nærup | 1897 | 1903 |
| Lauritz Lossius Dahl | 1903 | 1909 |