I dagens verden er Sogn fogderi et tema som skaper stor interesse og debatt, enten det skyldes dets relevans i dagens samfunn, dets innvirkning på menneskers daglige liv eller dets innflytelse på ulike sider ved kultur og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske emnet Sogn fogderi grundig, analysere dets forskjellige fasetter og implikasjoner for å gi en bred og fullstendig oversikt over emnet. Gjennom ulike perspektiver og meninger vil vi søke å belyse Sogn fogderi og forstå dens betydning i den aktuelle konteksten.
Sogn fogderi var et fogderi i Bergenhus hovedlen (fra 1669 Bergen stiftamt, fra 1681 Bergenhus amt, fra 1763 Nordre Bergenhus amt, fra 1919 Sogn og Fjordane fylke). Sogn fogderi dekket i hovedtrekk middelalderens Sygnafylke under Gulatingsloven, (inndelt i halvfylkene ytre og indre sogn), som tilsvarer regionen Sogn i dag.
Fogderiet ble opprettet i 1530. Hundre år senere, i 1635, ble det delt opp i to fogderier, ett for Ytre Sogn og ett for Indre Sogn. Grensen mellom ytre og indre sogn fogderier gikk mellom Hermansverk og Slinda på nordsiden av Sognefjorden og mellom Aurland og Lærdal på sørsiden. Ifølge Arkivportalen ble disse i 1789 igjen slått sammen igjen til Ytre og Indre Sogn fogderi (Yttre og Indre Sogns Fogderie), senere igjen kalt Sogn fogderi.
Ved reskr. av 23/12 1773 ble Gulen prestegjeld overført fra Nordhordland fogderi til Ytre Sogn fogderi. Dette utgjorde senere Gulen herred.
Ytre Sogn fogderi
Indre Sogn fogderi