I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Sandaraksypress og alt det innebærer. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi analysere alle fasetter av dette fascinerende emnet. Gjennom historien har Sandaraksypress spilt en avgjørende rolle i å forme identiteten og kulturen til ulike samfunn, og det er viktig å forstå dens innflytelse i den moderne verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke Sandaraksypress fra ulike perspektiver, inkludert dens politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle implikasjoner. I tillegg vil vi se på hvordan Sandaraksypress har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket måten vi lever og tenker på i dag. Denne artikkelen tar sikte på å gi et helhetlig syn på Sandaraksypress, med sikte på å belyse et tema som er relevant for alle.
Sandaraksypress | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Tetraclinis articulata (Vahl) Mast. | |||
Populærnavn | |||
sandaraksypress | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | Sypressfamilien | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | |||
Sandaraksypress er et nåletre i sypressfamilien. Den er den eneste nålevende arten i Tetraclinis-slekten og er utbredt i Marokko, Algerie og Tunisia. Det finnes også noen små bestander på Malta og ved Cartagena i Spania. Dette treslaget trives i områder med tørt og varmt middelhavsklima.
I eldre litteratur blir arten ofte regnet til slektene Thuja eller Callitris. Genetiske og morfologiske undersøkelser har derimot vist at de nærmeste slektningene er Platycladus, Microbiota og Calocedrus.
Sandaraksypressen blir 6–15 m høy og har ofte to eller flere stammer. Formen er opprett slank, omtrent som hos einer. Bladene er skjellaktige. Konglene er inntil 10–15 mm lange. I motsetning til de fleste andre bartrær kan denne arten spire på nytt fra avhogde trestubber. Disse stubbene kan med tiden bli svært tykke.
Harpiksen – sandarak – brukes til fremstilling av ferniss og lakk. I Marokko brukes stubbene til snekkerarbeider, men det hevdes at denne bruken av stubbene ikke er bærekraftig.
Sandaraksypress er nasjonaltreet på Malta, kjent som «Għargħar». Den var en gang vanlig på Malta og Gozo, men er nå ganske sjelden. På disse øyene brukes arten i treplantingsprosjekter.
Fra eocen til pliocen var en annen art, Tetraclinis salicornioides, vanlig i Europa østover til Kaukasus. Den utdødde arten vokste i motsetning til sandaraksypress i områder med fuktig klima. Samme art er også kjent fra oligocen og miocen i Nord-Amerika. Tetraclinis-fossiler er ikke kjent fra Øst-Asia, så arten kan ha krysset Atlanterhavet via en landbru.