Temaet Sei er av største betydning i dag, da det har en betydelig innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innflytelse på økonomien til dens rolle i samfunnet, er Sei et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom historien har den vært gjenstand for debatt og analyse, og dens relevans er fortsatt gyldig i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Sei og dens betydning i dagens verden.
Sei | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pollachius virens (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
sei (mort, pale, kod, seikod, høling, grønnspor, snadd, klakkesei) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Torskefisker | ||
Familie | torskefamilien | ||
Økologi | |||
Habitat: | hav | ||
Utbredelse: | Nord-Atlanteren |
Sei er en fisk i torskefamilien. Den kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. På Vestlandet refereres sei til etter størrelse, hvor småsei kalles mort eller pale-mort. Mellomstore kalles pale, mens det er bare «pale» av betydelig størrelse som kalles sei (dvs. 3–4 kg og oppover). Tilsvarende sier man småsei, stabbsei og storsei andre steder i landet, blant annet i Nord-Norge.
Sei holder sammen i stimer. Den foretrekker mer saltholdig vann enn andre arter i torskefamilien som for eksempel torsk og er derfor lite vanlig i farvann som for eksempel Østersjøen. Det er rike forekomster av sei i det nordlige Atlanterhavet fra Barentshavet i nord, langs hele kysten i Norge og til Biskayabukta i sør. Den gyter i særlig stort antall utenfor Vestlandet, i nordlige Nordsjøen og utenfor Shetland, Færøyene og Island.
Sei holder seg ofte i øvre vannlag, hvor den jager sild, fiskeyngel, krill og rødåte.
Seien er i dag en populær sportsfisk og en av våre viktigste matfisker.
Tradisjonelt har sei blitt foredlet til såkalt gammelsei, som i dag forhandles som tradisjonsfisk.