I dagens verden har Stenka Rasin blitt en svært viktig sak i samfunnet. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens innflytelse på folks daglige liv, har Stenka Rasin skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Etter hvert som tiden går har interessen for Stenka Rasin økt, ettersom dens relevans blir stadig tydeligere. Med så mange forskjellige meninger og tolkninger er det viktig å undersøke Stenka Rasin grundig for å forstå omfanget og innvirkningen på ulike aspekter av det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved Stenka Rasin og dens innvirkning på dagens samfunn.
Stenka Rasin | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1630 Pugatsjovskaja (Tsar-Russland, kildekvalitet: muligens) Starotsjerkasskaja (Tsar-Russland, kildekvalitet: muligens) | ||
Død | 6. juni 1671 Moskva (Tsar-Russland) | ||
Beskjeftigelse | Rebel, motstandskjemper | ||
Søsken | Frol Timofejevitsj Razin | ||
Nasjonalitet | Tsar-Russland | ||
Stepan (Stenka) Timofejevitsj Razin (russisk: Степан (Стенька) Тимофеевич Разин; i Norge mest kjent som Stenka Rasin; født 1630, død 6. junijul./ 16. juni 1671greg. i Moskva) var en kosakkleder som ledet et opprør mot adelen og tsaren i det sørlige Russland.
Russlands lange krig mot Sverige og Polen på 1500- og 1600-tallet førte til tunge skattebyrder og tvangsrekrutteringer til den russiske hær. Derfor flyktet mange bønder sørover for å slutte seg til kosakkene.
Det var lett å rekruttere bønder som helt var uten rettigheter under livegenskapet med løfter om likestilling. I Astrakhan utropte man en kosakkrepublikk etter blodige strider. Opprørene fortsatte i over et år og den russiske hær ble nødt til å beseire kosakkene åtte ganger på slagmarken før urolighetene opphørte. Til slutt bidro kosakkenes interne stridigheter til deres nederlag. Stenka Razin og hans bror Frol ble tatt til fange i 1671. De ble grusomt torturert og ble til slutt hakket i biter på Den røde plass i Moskva.
Stenka Razin er helten i en populær russisk folkesang (tekstforfatteren er Dmitrij Sadovnikov (Дмитрий Николаевич Садовников), men melodien er tradisjonell), bedre kjent i Russland som «Volga, Volga mat' rodnaya» («Volga, Volga, fødelandets mor»). Sangen ble dramatisert i 1908 i den aller første russiske langfilmen, Ponisovaja Volnitsa, regissert av Vasilij Gonsjarov. Melodien har også blitt brukt til drikkeviser, bl.a. den studentikose «Upp på väggen går en gädda», fra Åbo Akademi.
Tom Springfield skrev en engelsk tekst til den og ga den tittelen «The Carnival is Over». Den ble en slager for den australske gruppen The Seekers i 1965, som avsluttet konsertene sine med den.
C.C. Bøyesen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Hjemløs». Sangen ble spilt inn av Jan Høiland med Carsten Kloumans orkester 4. desember 1961. Arr.: C. Klouman. Den ble utgitt på singlen Columbia 45GN 1698.
Visa er også innspilt på norsk på albumet Frem fra Glemselen kap. 8 med Helge Borglund.