Stortingets sekretærer

I den moderne verden er Stortingets sekretærer et tema som har blitt aktuelt i dagens samfunn. Siden oppstarten har Stortingets sekretærer vært gjenstand for debatt, forskning og motstridende meninger. Over tid har betydningen av Stortingets sekretærer økt, noe som genererer en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Stortingets sekretærer, samt dens innflytelse i dag. Fra sin opprinnelse til moderne implikasjoner, fortsetter Stortingets sekretærer å være et tema for interesse og refleksjon for et bredt spekter av mennesker og fagfolk. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å belyse de mest relevante aspektene knyttet til Stortingets sekretærer, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til informert debatt om dette fenomenet.

Stortingets sekretærer utnevnes hvert år når Stortinget trer sammen i begynnelsen av oktober, i samsvar med Norges Grunnlov. Det er fastsatt i Stortingets forretningsorden at sekretærene skal velges blant stortingsrepresentantene, og at det skal være en sekretær og en visesekretær.

Sekretæren har ansvar for å føre protokollen, og å underskrive den sammen med Stortingets president. I praksis fører en valgt sekretær protokollen bare under Stortingets konstituering, høytidelige åpning og under møter for lukkede dører. Det er også den valgte sekretæren som undertegner vedtak om endringer eller tillegg til Grunnloven. Under vanlige møter i Stortinget er det en medarbeider fra Stortingets administrasjon som er sekretær. Dette ble innført i 1974 som en midlertidig ordning, men er ikke senere blitt formalisert.

I rapport fra reglementskomiteen avgitt våren 2017 ble det drøftet om det var grunn til å opprettholde funksjonen som Stortingets valgte sekretær. En samlet komité gikk inn for at ord­ningen skulle videreføres.

Liste over sekretærer

Referanser

  1. ^ Grunnloven § 73
  2. ^ Stortingets forretningsorden § 63
  3. ^ Stortingets forretningsorden § 66
  4. ^ Stortingets forretningsorden med kommentarer
  5. ^ Dokument 19 (2016–2017) kapittel 3.3
  6. ^ Referat 9. oktober 2021