Odelstinget

I dagens verden er Odelstinget et tema som har fått enestående relevans. Dens innvirkning strekker seg til alle områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, gjennom teknologi og samfunn. Med tidens gang har Odelstinget blitt et fenomen som ikke skiller grenser eller barrierer, siden dets påvirkning krysser alle typer kontekster og realiteter. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mange fasettene til Odelstinget, og analysere dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder av dagliglivet.

Odelstinget var det ene av to avdelinger som det norske Stortinget ble delt i under behandlingen av lovforslag. I tillegg var det Odelstinget som reiste tiltale i riksrettssaker (Grl. § 86). Odelstinget besto av tre fjerdedeler (127) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven § 73).

Med unntak av lovforslag og riksrettssaker ble Stortingets saker behandlet i plenum. Odelstingets behandling av lovforslag foregikk i stortingssalen.

20. februar 2007 vedtok Stortinget et grunnlovsendringsforslag om å oppheve ordningen med Odelsting og Lagting. I stedet skal alle saker behandles av Stortinget i plenum. Endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Behandling av lovforslag

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kunne fremme lovforslag. Før forslaget ble behandlet av Odelstinget, ble det sendt til en komité for behandling. Hvilken komité som skulle behandle forslaget var fastsatt i Stortingets forretningsorden. Lagtingets medlemmer kunne ikke selv fremme lovforslag, men de satt i komiteene som laget innstilling til lovforslag, slik at de uansett hadde mulighet til å påvirke lovforslagene der.

Komiteen laget så en innstilling som Odelstinget tok stilling til. Hvis Odelstinget sluttet seg til innstillingen, eventuelt endret den, gikk beslutningen videre til behandling i Lagtinget (Grl. § 76).

Normalt ble lovforslaget godkjent i Lagtinget, som så ble sendt til Kongen for sanksjon (Grl. § 77). Når Kongen hadde undertegnet, og et medlem av statsrådet – normalt statsministeren – hadde kontrasignert, ble lovforslaget til gjeldende lov.

Odelstingets presidentskap

Odelstingets president og visepresident inngikk som en del av Stortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter.

Siste periode (2005–2009)

Forrige periode (2001–2005)

Se også

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot