Trelyng
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Trelyng, som har blitt aktuelt i ulike områder og sammenhenger. Siden fremveksten har Trelyng vakt interesse og nysgjerrighet hos et bredt spekter av publikum, på grunn av sin innvirkning og bakgrunn. Gjennom årene har Trelyng generert debatter, forskning og flere perspektiver som har bidratt til å berike kunnskap om dette temaet. Derfor er det viktig å grundig utforske de ulike aspektene knyttet til Trelyng, så vel som dens implikasjoner og konsekvenser for dagens samfunn. Gjennom en detaljert og kritisk analyse er målet å gi en komplett og oppdatert visjon av Trelyng, med mål om å fremme informert og konstruktiv refleksjon rundt dette fenomenet.
| Trelyng | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erica arborea L. | |||
| Populærnavn | |||
| trelyng | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lyngordenen | ||
| Familie | Lyngfamilien | ||
| Slekt | Klokkelyngslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | ulike typer busksamfunn | ||
| Utbredelse: | middelhavsområdet, Makaronesia, Sør-Arabia, Afrika | ||
Trelyng (Erica arborea) er en stor busk som tilhører lyngfamilien.
I Europa er den som regel 1–4 m høy, men kan bli opptil 7 m. På Kanariøyene kan den bli et 15 m høyt tre. Unge kvister er hårete. De klokkeformede blomstene er rent hvite, noe som skiller trelyng fra andre viltvoksende Erica-arter (Poselyngslekta) i Europa. Nektar fra trelyng er viktig for honningbier. Den tåler godt brann og etterpå spirer den raskt fra basis.
Utbredelsen omfatter det meste av middelhavsområdet, men ikke Kypros eller den aller østligste delen. Videre finnes den på Kanariøyene og Madeira. Den vokser også spredt i mange fjellområder lenger sør: fjellene i Sør-Arabia, Tibesti, De etiopiske høylandene og de østafrikanske fjellene.
Trelyng vokser helst på sur jord. I middelhavslandene er den en viktig plante i maquis-vegetasjonen, et tett kratt av ulike eviggrønne busker som dekker store områder. Den vokser også i eviggrønn skog og i veikanter. På Kanariøyene danner den sammen med Morella faya og andre busker en overgangssone mellom laurbær- og furuskog. I de afrikanske fjellene vokser trelyng i den subalpine sonen. I Ruwenzorifjellene finnes den i en høyde på 3000–3800 moh.
Ved fra overgangen mellom stammen og røttene kalles briarwood eller bruyère og brukes i produksjon av tobakkspiper. Den egner seg godt til formålet fordi den er hard, vanskelig å antenne og ikke setter smak på tobakksrøyken. Veden blir også brukt til knivskaft.
Litteratur
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 136. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 166. ISBN 0-7136-7015-0.
- A. Desamoré m.fl. (2011). «Out of Africa: north-westwards Pleistocene expansions of the heather Erica arborea». J. Biogeogr. 38 (1): 164–176. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2010.02387.x.
Eksterne lenker
- (en) Trelyng i Encyclopedia of Life
- (en) Trelyng i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Trelyng hos ITIS
- (en) Trelyng hos NCBI
- (en) Trelyng hos The International Plant Names Index
- (en) Trelyng hos Tropicos
- (en) Kategori:Erica arborea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Erica arborea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Erica arborea – detaljert informasjon på Wikispecies
- Jardí Botànic de Sóller – M7 Canary Islands flora Arkivert 15. juli 2013 hos Wayback Machine.
