I våre dager er Tyrkerhassel et tema som har fanget oppmerksomheten i samfunnet generelt. Med dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, er det ikke rart at folk er interessert i å lære mer om Tyrkerhassel og alle dens implikasjoner. Tyrkerhassel har skapt debatter og diskusjoner på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske alle fasetter av Tyrkerhassel grundig for å forstå dens betydning og hvordan den former verden vi lever i.
Tyrkerhassel | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Corylus colurna L. | |||
Populærnavn | |||
tyrkerhassel | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | Fagales | ||
Familie | bjørkefamilien | ||
Slekt | hassel | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | sørøstlige Europa, sørvestlige Asia |
Tyrkerhassel (Corylus colurna) er et løvfellende tre som vokser i sørøstlige Europa og sørvestlige Asia.
Den blir opptil 20 m høy og er den eneste hasselarten med virkelig treaktig vekst og en kraftig stamme. Krona er kjegleformet med grove, vridde greiner. Barken er rødbrun på yngre trær, mens eldre trær har mørkebrun, avskallende bark. Skudd og bladstilk er tett dekket av kjertelhår. Bladene er store, 12,5 cm lange og 12,5 cm brede. Hanraklene er 5–7 cm lange. Nøttene sitter 5–6 sammen og er like store, eller litt større enn vanlige hasselnøtter.
Tyrkerhassel er utbredt på Balkan og i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Den dyrkes som gatetre i mange land ettersom den tolererer forholdene i byer, tåler tørke og leirjord og er lite utsatt for skadedyr. I Norge finnes den blant annet ved NMBU på Ås og i Botanisk hage i Oslo. I forbindelse med ombyggingen av Carl Berners plass i Oslo 2008–2010 ble tyrkerhassel plantet langs Christian Michelsens gate.