Bardu kirke
I våre dager er Bardu kirke et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet vårt. Siden den dukket opp har den generert forskjellige meninger og debatter på forskjellige områder. Virkningen av Bardu kirke er ikke begrenset til et enkelt område, men strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Det er derfor det er avgjørende å analysere dette problemet grundig, forstå dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Bardu kirke og dens innflytelse i ulike sammenhenger, med sikte på å fremme en bred og kritisk visjon om dette fenomenet.
| Bardu kirke | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Område | Bardu kommune | ||
| Bispedømme | Nord-Hålogaland bispedømme | ||
| Byggeår | 1829 | ||
| Endringer | Restaurert i 1840 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ole Olsen Lundberg | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 220 | ||
| Beliggenhet | |||
 Bardu kirke 68°51′54″N 18°20′47″Ø | |||
| Bardu kirke på Commons | |||
Bardu kirke ligger på Setermoen i Bardu kommune, og er soknets hovedkirke og garnisonskirke.
Kirken ble tatt i bruk i 1829 og er en åttekantet tømmerkirke, bygd som en kopi av Tynset kirke men noe mindre enn forbildet. Omkring 1800 utvandret en god del fra Nord-Østerdalen til Nord-Norge og særlig til nybyggerområdene i Bardu. Størstedelen av befolkningen i Bardu på den tiden hadde bakgrunn fra Tynset og Alvdal, og beholdt kontakten sørover. De fleste nybyggerne som kom til Bardu på 1800-tallet var fra Tynset. Den nyinnflyttede byggmester Ole O. Lundberg fra Tynset reiste til sin tidligere hjembygd og tegnet av Tynset kirke. Kirken har prekestolsalter som er et trekk fra barokk. Interiøret er malt i lyse farger og beskrives som rokokko. Skipet har gallerier rundt veggen. Også interiøret med prekestolsalter har Tynset kirke som forbilde. Kirken har rundt 220 sitteplasser, inkludert galleriet.
Kirken er i daglig bruk, og i månedene juni-september er kirken åpen på dagtid.
Sammen med Kirkeparken og Elveparken er Bardu kirke kommunens tusenårssted.
.jpg)
Referanser
- ^ Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001
- ^ Braseth, Leif (1991). Utvandringen til Bardu. Kulturstyret i Alvdal.
- ^ Eggen, Øystein (1950). Bardu bygdebok. Bardu bygdeboknemnd.
- ^ Munch, Jens Storm (1963). «Åttekantete kirker i Nord-Norge». Ottar. Gløtt fra Tromsø museum 14: 17.
- ^ «Bardu kirke». Arkitekturguide Nord-Norge, UiT. Besøkt 11. desember 2022.
Eksterne lenker
- Informasjon på Bardu kommunes hjemmeside
- (no) «Bardu kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Bardu kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Troms
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||