I dagens verden har Beate Klarsfeld tatt en grunnleggende rolle i livene våre. Siden fremveksten har den påvirket ulike aspekter av samfunnet vårt betydelig, og endret måten vi kommuniserer, jobber, forholder oss til og til og med underholder oss på. Beate Klarsfeld har vært gjenstand for debatt, kontrovers og beundring, og generert motstridende meninger som gjenspeiler dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Beate Klarsfeld, og analysere dens innvirkning og relevans i den moderne verden.
Beate Klarsfeld | |||
---|---|---|---|
Født | Beate Auguste Künzel 13. feb. 1939 (85 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Journalist, sakprosaforfatter, aktivist, politiker | ||
Ektefelle | Serge Klarsfeld | ||
Barn | Arno Klarsfeld Lida Klarsfeld | ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Frankrike Tyskland Israel (2016–) Vest-Tyskland | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (2014)
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2011) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2015) Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2018) Offiser av Æreslegionen (2007) Ridder av Æreslegionen (1984) Storoffiser av Æreslegionen (2022) | ||
Beate Klarsfeld (født 13. februar 1939 i Berlin som Beate Auguste Künzel) er en tysk journalist.
Hun var i en tid au pair i Paris og møtte der Serge Klarsfeld. Hun flyttet fra Tyskland i 1960 og er gift med den franske advokaten Serge Klarsfeld. Klarsfeld er av jødisk opphav og faren ble deportert til Auschwitz og drept i gasskammeret der.
Hun ble opprinnelig kjent for sitt engasjement for å oppsøke og forfølge nazister fra den andre verdenskrigen. Sammen med sin franske ektemann, Serge, fant hun frem til en rekke ettersøkte nazister, så som Kurt Lischka, Alois Brunner, Klaus Barbie, Ernst Ehlers, Kurt Asche og andre.[trenger referanse] Klarsfeld avslørte Maurice Papon som virket i Vichy-regimet.
Beate og Serge Klarsfeld begynte jakten på Barbie i 1971 da hun fikk vite at statsadvokaten i München ville henlegge saken mot Barbie. Henleggelsen var begrunnet i mangel på bevis og fordi det hadde gått lang tid. Ekteparet Klarsfeld samlet i løpet av noen dager materiale om Barbie og ga det til pressen. Avisen Progres i Lyon publisert 28. juli en stor artikkel som kritiserte statsadvokatens beslutning. Beate Klarsfeld begynte protestaksjon ved statsadvokatens kontor. Riksadvokaten i Bayern lovte at dersom Klarsfeld fant førstehånds vitner ville saken bli gjenopptatt, noe hun klarte. En tysker i Lima hadde gjenkjent Barbie, som da gikk under navnet Klaus Altmann, og sendt detaljene til Klarsfeld. Barbie ble utlevert til Frankrike i 1983.
Ekteparet lette etter Alois Brunner og fant han i Damaskus der han under navnet Georg Fischer arbeidet for Hafez al-Assad landets hersker.
I 1968 kom hun i medienes søkelys da hun offentlig klappet til forbundskansler Kurt Georg Kiesinger på grunn av hans nazistiske fortid.
I 1973 satte Serge Klarsfeld en pistol mot hodet på Kurt Lischka (som hadde gestaposjef med ansvar for jødesaker i det okkuperte Frankrike) på gaten i Køln. Serge stakk tilbake til Frankrike og kontaktet vesttyske myndigheter med en melding om at dersom vesttysk påtalemakt ikke tok seg av Lischka ville han selv gjøre det. I stedet sendte vesttyske myndigheter ut arrestordre på ekteparet Klarsfeld.
Partiet Die Linke kunngjorde 27. februar 2012 at Beate Klarsfeld var deres kandidat til valget av Tysklands president i 2012.