I våre dager er Zyklon B et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Fra opprinnelsen til i dag har Zyklon B vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på populærkulturen og dens tilstedeværelse i politiske og økonomiske beslutninger gjør det til et grunnleggende emne å analysere. I denne artikkelen vil vi forsøke å utforske de forskjellige fasettene til Zyklon B, så vel som dens implikasjoner og konsekvenser i dagens verden. Gjennom en dybdeanalyse håper vi å belyse dette temaet og bidra til den generelle forståelsen av Zyklon B.
Zyklon B var varemerket for et middel mot skadedyr med virkestoffet blåsyre. Fra 1941 ble det brukt til gassing av mennesker i flere av nazistenes tilintetgjørelsesleirer. Det tyske kjemiselskapet IG Farben var sentral i produksjonen av Zyklon B, ved at selskapet hadde en kontrollerende aksjepost i firmaet Degesch, som produserte Zyklon B.
Zyklon B besto av små kuler eller skiver av trefiber eller lignende porøst materiale, som var impregnert med flytende blåsyre. Produktet ble markedsført i lufttette bokser, og blåsyren fordampet raskt når boksene ble åpnet og innholdet kom i kontakt med luft.
Zyklon B var altså et husholdningsprodukt opprinnelig markedsført til bekjempelse av skadedyr. Også i nazitysklands konsentrasjonsleirer ble Zyklon B brukt til desinfeksjon. Etter hvert ble stoffet tatt i bruk til å utføre massedrap.
Zyklon B ble hovedsakelig benyttet til massedrap i gasskamrene i Auschwitz-Birkenau og i utryddelsesleiren Majdanek. I de andre utryddelsesleirene ble ofrene avlivet ved hjelp av CO-holdig eksos, blant annet ved bruk av gassvogner.
Zyklon ble opprinnelig utviklet i Fritz Habers laboratorium. Haber var jødisk familie og noen av hans egne slektninger ble myrdet i Auschwitz.