Christopher Browning

I våre dager er Christopher Browning et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Folk søker stadig etter informasjon om Christopher Browning, enten det er av nysgjerrighet, behov eller personlig interesse. Med teknologiens fremskritt og globaliseringen har Christopher Browning blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Christopher Browning, med mål om å tilby et bredt og oppdatert perspektiv på dette temaet som har så stor innvirkning på samfunnet vårt.

Christopher Browning
FødtChristopher Robert Browning
22. mai 1944Rediger på Wikidata (79 år)
Durham
BeskjeftigelseHistorian of the Holocaust Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Wisconsin
Oberlin College
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow

Christopher Robert Browning (født 22. mai 1944 i Durham i Nord-Carolina i USA) er en amerikansk historiker kjent særlig for sin forskning på holocaust og er en fremstående ekspert på gjerningspersoner under holocaust.

Liv og virke

Doktorgrad

Browning tok doktorgraden ved University of Wisconsin–Madison i 1975, ford doktorgradsavhandlingen «Referat D III of Abteilung Deutschland and the Jewish Policy of the German Foreign Office 1940–1943.» I etterfølgende bokutgivelse het den The Final Solution and the German Foreign Office: A study of Referat D III of Abteilung Deutschland, 1940–43 (1978)..

Karriere

Han arbeidet ved Pacific Lutheran University 1974-1999, og flyttet i 1999 til University of North Carolina at Chapel Hill der han vvirket til 2014. Browning ble valgt inn i American Academy of Arts and Sciences in 2006.

Browning har vært sakkyndig vitne rettssaker mot antatte forbrytere fra andre verdenskrig. Han var sakkyndig vitne i saken mot holocausfornekteren Ernst Zündel.

Ordinary Men

Browning studerte Reserve-Polizei-Bataillon 101 fra Hamburg og konkluderte i sin bok Ordinary Men med at de menige politimennene var alminnelige middelaldrende menn. Browning skriver at med hensyn til alder, opphavssted og sosial bakgrunn var mennene i bataljon 101 de man skulle tro var minst egnet som kandidater til fremtidige massemordere.(s164) Medlemmene av 101 hadde blitt utsatt for lite politisk indoktrinering og var trolig ikke ivrige tilhengere av Hitler. Ifølge Browning deltok flertallet av ulike grunner: krigssituasjonen, lydighet, gruppepress, dehumanisering av ofrene, karrierejag og antisemittisme.

Browning tok opp den sosialpsykologiske tilnærmingen til holocaust som Stanley Milgram introduserte med sin studie av lydighet. I klassikeren Ordinary Men (1992) studerte Browning en bataljon på 500 vanlige tyske politifolk som drepte 35000 jøder (en stor del kvinner og barn) i løpet av vel ett år. Browning ble slått av hvor få som uttrykte moralske betenkeligheter ved drapene, mens noen var bekymret for moralen innad i bataljonen ved for eksempel å svikte sine kamerater dersom de avsto fra å delta i henrettelsene. Andre forskere kom til omtrent samme konklusjon, mens Daniel Goldhagen i boken Hitler's Willing Exectuioners (1996) trakk motsatt konklusjon av Browning. Goldhagen mener at bødlene ikke var lydige underordnete, men ønsket å drepe jøder fordi de ifølge Goldhagen var drevet av (en spesifikk tysk) antisemittisme.

Pensjonist

Browning gikk av i 2014 og er professor emeritus på Chapel Hill.

Den 30. oktober 2019 ble han i Münster i Tyskland i nærvær av sin hustru siden 1975, Jennifer Jane neé Horn, overrakt et festskrift til sin 75. fødselsdag; Laudatio ble holdt av Norbert Frei.

Verk

  • Remembering Survival: Inside a Nazi Slave Labor Camp (W.W. Norton & Co., 2010)
  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939–March 1942 (University of Nebraska Press, 2004)
  • Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers (Cambridge University Press, 2000)
  • Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (HarperCollins, 1992)

Referanser

  1. ^ Babelio, oppført som Christopher R. Browning, Babelio forfatter-ID 166316
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002870, besøkt 23. november 2019
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 7a14e9c101b44087a89a700d40ed0f52, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Hans-Christian Jasch og Christoph Kreutzmüller (2017). «Introduction. The Participants. The Men of the Wannsee Conference». I Kreutzmüller-Hughes, Charlotte og Jane Paulick. The Participants: The Men of the Wannsee Conference. Berghahn Books. s. 1–20. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.6. 
  5. ^ a b «Christopher R. Browning». United States Holocaust Memorial Museum (engelsk). Arkivert fra originalen 16. september 2018. Besøkt 16. september 2018. 
  6. ^ «Christopher R. Browning Papers, 1967–2015». Archives West. 
  7. ^ «Christopher R. Browning CV» (PDF). University of North Carolina at Chapel Hill. Arkivert (PDF) fra originalen 24. februar 2020. 
  8. ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter B» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 21. juni 2011. 
  9. ^ Chan, Sewell (7. august 2017). «Ernst Zündel, Holocaust Denier Tried for Spreading His Message, Dies at 78». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. januar 2023. 
  10. ^ Browning, C. R. Ordinary Men (1992): Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (New York, Penguin).
  11. ^ Hinton, A. (1998). Why did the Nazis kill?: Anthropology, genocide and the Goldhagen controversy. Anthropology Today, 14(5), 9-15.
  12. ^ Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.
  13. ^ «Christopher R. Browning | Department of History». history.unc.edu (engelsk). Besøkt 16. september 2018. 
  14. ^ Westfälische Nachrichten, 31. oktober 2019: Gast beim Jubiläum der Villa ten Hompel. Der berühmte US-Holocaust-Historiker Browning ist alarmiert. Onlinetext, lest 1. januar 2021.

Eksterne lenker