Berlin-erklæringen (1945)

I dag skal vi inn i den spennende verdenen til Berlin-erklæringen (1945). Vi vil lære om dens betydning, dens forhold til ulike studieområder og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på dagens samfunn og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Berlin-erklæringen (1945) til et relevant og interessant tema for alle.

Okkupasjonssonene i Tyskland i 1945.

Berlin-erklæringen av 5. juni 1945 var en kunngjøring fra de fire allierte seierherrene etter andre verdenskrig (USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike), om at disse overtok den øverste statsmyndighet i Tyskland.

Maktovertakelsen var begrunnet i Tysklands nederlag i krigen, og omfattet regjeringsmakten, kommandoen over Wehrmacht, forvaltning og myndighet over delstater, byer og kommuner. Det allierte kontrollrådet ble samtidig opprettet for å utøve de alliertes myndighet i Tyskland. Landet ble dessuten i en egen erklæring, oppdelt i fire okkupasjonssoner, basert på grensene fra 1937.

Kontrollrådet besto av militærguvernørene Georgij Zjukov (Sovjetunionen), Dwight D. Eisenhower (USA), Bernard L. Montgomery (Storbritannia) og Jean de Lattre de Tassigny (Frankrike).

Allerede før krigens slutt hadde de allierte diskutert hvordan Europa skulle organiseres i fredstid. Mot slutten av 1943 kom temaet om Tysklands deling opp i Teherankonferansen. Under Jaltakonferansen i februar 1945, planla Stalin, Roosevelt og Churchill inndeling i okkupasjonssoner. Grunnlinjene i tysklandspolitikken ble avtalt mellom disse tre stormaktene, under Potsdamkonferansen, sommeren 1945.

Referanser