I dagens verden har Fjell kirke (Øygarden) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, fortsetter Fjell kirke (Øygarden) å fange oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Med en historie som strekker seg århundrer tilbake, har Fjell kirke (Øygarden) utviklet seg og tilpasset seg endringene og fremskrittene i det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alt relatert til Fjell kirke (Øygarden), fra dets opprinnelse til dets nåværende innvirkning på ulike aspekter av hverdagen.
Fjell kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Fjell kommune (–2019) Øygarden (2020–) | ||
Bispedømme | Bjørgvin | ||
Prosti | Vesthordland | ||
Fellesråd | Fjell | ||
Sogn | Fjell | ||
Byggeår | 1874 | ||
Endringer | Rest. 1961–62, påb. 1972 | ||
Kirkegård | Ja | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Conrad Fredrik von der Lippe | ||
Byggmester | Ole Syslak | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | (1874) | ||
Døpefont | (1874) | ||
Plasser | 700 | ||
Beliggenhet | |||
Fjell kirke 60°19′52″N 5°04′32″Ø |
Fjell kirke er en langkirke fra 1874 på Fjell i Øygarden i Vestland fylke. Dagens kirke er trolig den tredje eller fjerde kirken på stedet. Den forrige kirken var en tømmerkirke fra 1600-tallet. Den første var trolig en stavkirke fra middelalderen.
Byggverket er i tre og har 700 plasser.
I historiske skrifter er det omtalt kirke på Fjell tidligst i 1338. Etter dette har man nedtegnet at en trekirke ble revet her i 1795, noe som gjør det mindre sannsynlig at det var den samme kirken som ble beskrevet over 450 år tidligere. Noen nedriving og gjenoppbygging i denne perioden er imidlertid ikke skriftlige kilder på, men det er omtalt reparasjoner av en kirke i tømmer på slutten av 1600-tallet. I omtale av ytterligere reparasjoner i 1722 nevnes også et tårn. I perioden 1680 til 1722 ble det gravlagt døde under kirkegulvet, det var i hovedsak vel bemidlede sogninger som sikret seg dette. Skikken ble ikke forbudt før i 1805, og likkistene ble ikke fjernet da man bygget ny kirke, og de ble stående helt til man rev den andre kirken i 1875 og samlet disse i en fellesgrav på sørsiden av kirken.
Man rev nemlig ikke hele kirken i 1795, for skipet i den gamle kirken ble brukt som kor, mens et nytt skip ble reist på østsiden og kirketårnet i enden av koret. Den nye kirken sto ferdig i 1796. Allerede i 1820 omtales kirken som dårlig vedlikeholdt i en visitasmelding, og i 1844 noterte sogneprest Claus Severin Frimann Reimers at «Der har iaar været foretaget en betydelig, men høist fornøden Reparation paa dens Gulve og Tag». Som i mange andre sogn på denne tiden var kirken i privat eie, noe som kan forklare at vedlikeholdet ble begrenset til et minimum. Byggematerialene var imidlertid ikke i verre forfatning enn at de ble gjenbrukt til reising av skolehus på Skoge og Snekkevik. Sistnevnte er fortsatt intakt.
Glassmalerier i korvinduene fungerer som alterbilde. Motivet er korsfestelsen. Maleriene rundt korbuen ble utført av Bjørn Tvedt i 1962. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Kirken fikk nytt orgel i 1996 (opus 1060 fra Verschueren). De to klokkene er støpt av Laxevaags Værk.
Kirken inneholder i dag et gammelt alterskap fra 1400-tallet. Etter reformasjonen hadde helgenbilder ikke lenger samme status. På et tidspunkt ble altertavlen fjernet fra kirken, solgt på auksjon og havnet hjemme hos den tidligere lensmannen Peder Christoffersen Lie. I 1962 fikk distriktslege Arnljot Gjelstein vite om dette gamle alterskapet som var stuet bort i en gammel løe, og han fikk sendt det inn til Riksantikvaren for vurdering. Det var da i nokså dårlig forfatning, men man klarte likevel å hente frem igjen de opprinnelige maleriene ved å fjerne malingslag. Dørene viser bilde av St. Olav og St. Sunniva. I midten er det satt inn et maleri som viser nattverden. Bildet er malt av Ole Berenthardus i 1843.
Frem til 1841 hadde Sund felles sogneprest med Fjell sogn.