I dagens verden er Fredrik Bajer en problemstilling som har blitt stadig mer aktuell i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og endringer i menneskelig atferd, har Fredrik Bajer blitt et interessepunkt for forskere, eksperter og mennesker i alle aldre. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, er Fredrik Bajer et fenomen som ikke kan overses. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Fredrik Bajer og diskutere dens betydning i den moderne verden.
Fredrik Bajer | |||
---|---|---|---|
Født | Fredrik Beÿer 21. apr. 1837 Vester Egede | ||
Død | 22. jan. 1922 (84 år) København | ||
Beskjeftigelse | Skribent, politiker, lærer, fredsaktivist, kvinnesaksforkjemper | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Sorø Akademi (1848–1854) | ||
Ektefelle | Matilde Bajer (1867–1922) | ||
Parti | Det forenede Venstre | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Bispebjerg Kirkegård | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1908) (sammen med: Klas Pontus Arnoldson) | ||
Nobels fredspris 1908 |
Fredrik Bajer (født 21. april 1837 i Næstved, død 22. januar 1922 i København) var en dansk forfatter, lærer og politiker. Sammen med svenske Klas Pontus Arnoldson mottok han Nobels fredspris i 1908, for sitt lange arbeid for fred.
Etter å ha deltatt i andre slesvigske krig i 1864 bosatte Bajer seg i København. Han livnærte seg som lærer, forfatter og oversetter. Han hadde flere interesser og blant de viktigste var kvinnesaken, utviklingen av det nordiske fellesskapet og det internasjonale fredsarbeidet. I 1871 var han sammen med ektefellen Matilde Bajer medstifter av Dansk Kvindesamfund og i 1886 av Kvindelig Fremskridtsforening. Bajer var pasifist og stifter av Dansk Fredsforening og Det internasjonale fredsbyrå i Bern i Sveits.
Bajer var medlem av Folketinget som representant for Venstre i perioden 1872–1895.
Fredrik Bajer er avbildet på to norske frimerker sammen med Arnoldson. Frimerkene kom ut i 1968, ved 60-årsjubileet for nobelpristildelingene.