I den moderne verden har Gamle Vossebanen blitt et tema av allmenn interesse på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innflytelse på økonomien til dens relevans i teknologi og kultur, representerer Gamle Vossebanen et vendepunkt i vår måte å forstå verden på. Dens betydning har overskredet geografiske barrierer og har skapt en global debatt om dens betydning og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Gamle Vossebanen og dens rolle i dagens samfunn, analysere effektene og fremtiden i en skiftende og dynamisk kontekst.
Gamle Vossebanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | Enkeltsporet bane | ||
Status | Museumsjernbane | ||
Utgangsstasjon | Garnes | ||
Endestasjon | Midttun | ||
Drift | |||
Åpnet | 1883 | ||
Type trafikk | Museumsjernbane | ||
Teknisk | |||
Lengde | 18 km | ||
Gamle Vossebanen er merkevarenavnet på en veteranjernbane som anvender en delstrekning av Vossebanen.
Veterantogene kjører mellom Garnes og Midtun på den delen av Bergensbanen (tidligere Vossebanen) som ble nedgradert til godssidespor da Ulrikentunnelen og Arnanipatunnelen ble tatt i bruk i 1964. Togene kjøres normalt med damplokomotiv av NSB type 18 og teakvogner. Noen tog fører spisevogn. Charter- og ekstratog kjøres også med dieselmotorvogn og styrevogn av NSB type 86. Gamle Vossebanen er sammenkoblet med Bergensbanen på Tunestveit på Takvam; mellom stasjonene Trengereid og Arna.
Kjøresesongen er i fra mai til september. Det kjøres både åpne turer for publikum og chartertog for lukkede grupper. Det har vært kjørt juletog i desember (2018 og 2019). Arbeidstog kjøres hele året.
Materielltyper ved banen (utvalg):
NSB type 18, Nsb type 86, Sk type 1, Skd 220, skd 214
Tegnforklaring | |||
fra Bergensbanen ved Tunestveit | |||
463,13 km | Garnes (1883) | 21,2 moh. | |
Fv5354 Garnesvegen | |||
km | Seimsmark sidespor (til Museet Gamle Vossebanens vognhall og verksted) | ||
465,56 km | Seimsmark (1941–1964) | ||
Fv5354 Garnesvegen × Fv5356 Indre Arna-vegen (rundkjøring) | |||
466,79 km | Arna gamle stasjon (1883) | 21,4 moh. | |
468,77 km | Arnatveit (1931–1964) | ||
587 Hardangervegen | |||
471,32 km | Espeland (1899) | 70,6 moh. | |
471,37 km | Skjoldalselv (20 m) | ||
Fv5294 Lonaleitet | |||
472,96 km | Lone (1924–1964) | ||
Kalihaugen | |||
Vesthagen | |||
474,29 km | Haukeland (1883) | 81,6 moh. | |
Brattlandsvegen | |||
474,92 km | Søylen (89 m) | ||
Bratland (1958–1964) | |||
Brattlandsvegen | |||
475,54 km | Bratland (258 m) | ||
476,36 km | Grimen (123 m) | ||
Erdalsvegen | |||
Grimåsen (1924–1964) | |||
587 Hardangervegen | |||
478,12 km | Helldal II (21 m) | ||
478,18 km | Helldal I (11 m) | ||
Helldalsneset | |||
478,92 km | Helldal (1886) | 68,4 moh. | |
Helldalshaugen | |||
Dyngelandsvegen | |||
479,19 km | Frank Mohn sidespor | ||
481,05 km | Midttun (1925) | ||
Arna Brannstasjon / De brannhistoriske samlinger – Espeland fangeleir – Gamle Vossebanen – Ytre Arna Historielag museum – Ådnatun museum