Greske mytologiske vesener
I dagens verden har Greske mytologiske vesener blitt et tema med stor relevans og kontrovers. I flere tiår nå har Greske mytologiske vesener fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, og har skapt heftige debatter og lidenskapelige reaksjoner. Virkningen av Greske mytologiske vesener er ubestridelig, og påvirker så forskjellige aspekter som økonomi, politikk, vitenskap og kultur. Uavhengig av hvilket perspektiv det tilnærmes fra, har Greske mytologiske vesener blitt et allestedsnærværende fenomen som krever å bli analysert nøye. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Greske mytologiske vesener, og forsøke å belyse implikasjoner og utfordringer.
Greske mytologiske vesener viser til overmenneskelige eller umenneskelige vesener i gresk mytologi, som store kjemper, uhyrer, monster, drager og fabeldyr. Monstre i antikkens mytologi framsto i alle former og farger, tidvis fryktelige og heslige, men andre ganger rettmessige, tidvis halvmenneskelige og andre ganger helt og holdent demoniske. Monstrene generelt symboliserte de mørke og uforsonelige kreftene i livet og i menneskelig vesen. Gresk mytologisk tenkning er rik på sammensatte vesener, slike som kimæren (sammensatt av løve, geit og slange); sfinksen (menneskehode på løvekropp, lånt fra orientalsk mytologi), Skylla og Kharybdis (to store havmonstre som voktet hver side av et trangt sund til fare for skipstrafikken). Noen var store menneskelignende vesener og delvis merkelige, slik som kyklopene som hadde bare et øye, og minner om troll fra norske folkeeventyr.
Ikke alle uhyrer og monstre var ondskapsfulle og farlige. Andre, som Ladon voktet en kostbar skatt mens sfinksen voktet ankomsten til byen Theben. Andre igjen oppsto grunnet en forbannelse, som da havguden Poseidon sendte et havmonster som svar på Thesevs' raseri. Mange av uhyrene var også i slekt med gudene, og representerte enten deres motsetning, eller andre ganger deres eksterne krefter som de kunne være allierte med. Ville dyr, slike som satyrer og kentaurer, var delvis dyr og delvis mennesker, og kan bli forstått som menneskets farlige, uregjerlige og instinktive vesen, men var fortsatt en fare for mennesker og deres samfunn.
Konflikten mellom et menneske eller en gud på den ene siden og et uhyre på den andre siden har vært et yndet tema i fortellingene og i kunsten siden de eldste tider. Tidvis står denne kampen som en framstilling av en skapelsesmyte, eller til den årlige gjentagelsen av skapelsen som skjer ved nyttårsfestivalene. Striden med uhyrene ble etter hvert knyttet til heltefortellingene. Blant de heltene som kjempet mot monstrene og uhyrene var Herakles, Persevs og Bellerofon. De to sistnevnte har begge fått tilnavn fra sine bedrifter; Persevs var ødeleggeren, og Bellerofon var uhyredreperen. Mens Persevs var knyttet til Athen var Bellerofon knyttet til Korint.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Creatures of Greek mythology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
