Denne artikkelen vil ta for seg temaet Harer, som har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner fra ulike disipliner og interesser. Harer har vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon over tid, dets implikasjoner og relevans er udiskutable i _var2-feltet. Gjennom en helhetlig tilnærming vil ulike perspektiver, forskning og meninger angående Harer bli utforsket, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på dette temaet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på individnivå, har denne artikkelen som mål å gi en detaljert og kritisk visjon av Harer, med det formål å berike kunnskapen og forståelsen til de som leser den.
Harer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lepus Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
harer, hareslekta | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Haredyr | ||
Familie | Harefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 32 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Afrika, Eurasia, Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Harer (Lepus) er en slekt i harefamilien.
Karakteristisk for harer er at de har en liten tann bak den store fortanna i hver kjevehalvdel, og at bakbena er betraktelig mer utviklet enn forbena, noe som gir arten en «hoppende» gange.
Vanlige harer i Europa er;
I Sør-Europa finnes det flere former som tidligere ble regnet til sørhare, men som nå regnes som egne arter.
I Norge er hare (Lepus timidus) den vanligste arten. Lengden varierer mellom 60 og 75 cm, og vekten kan bli opptil 5 kg. Pelsen skifter farge med årstidene; gråbrun om sommeren og snøhvit om vinteren. På deler av Vestlandet, bl.a. på Jæren hvor det sjelden finnes snø, blir derimot harens pels gråblå om vinteren. Harer får vanligvis 1–3 unger i kullet, men noen arter kan få opp til 10 unger.