Hengebjørk
I artikkelen vi presenterer nedenfor stopper vi for å reflektere over Hengebjørk. Dette temaet/figuren/karakteren har vakt stor interesse gjennom historien, og har skapt debatter og analyser på ulike områder. I denne forstand foreslår vi å ta en tur gjennom de forskjellige kantene som utgjør Hengebjørk, og dykke ned i dets mest relevante aspekter og dets implikasjoner i dagens samfunn. På denne måten vil vi søke å fordype oss i dens betydning, dens ettervirkninger og dens tilstedeværelse i kulturen, gi nye perspektiver og berikende kunnskap om Hengebjørk.
| Hengebjørk | |||
|---|---|---|---|
 Hengebjørk (Betula pendula)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Betula pendula Roth | |||
| Populærnavn | |||
| hengebjørk, lavlandsbjørk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Bøkeordenen | ||
| Familie | Bjørkefamilien | ||
| Slekt | Bjørkeslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, temperert klima | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae) og kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel. Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet hengebjørk. Røttene vokser ikke særlig dypt.
Hengebjørk kan skilles fra vanlig bjørk på at bladene er dobbelt sagtannede, trekantede og tilspissede og at årsskuddene er glatte med vorter. Unge trær har glinsende, rødbrun bark, som seinere blir hvit med lysegrå, horisontale bånd og grå, avskallende flekker. Eldre trær har hvit bark med store, rombeformede, svarte flekker, og nederste del av stammen har dype furer omgitt av små, svarte knudrete flak. En viktig forskjell som ikke er synlig med det blotte øye, er antall kromosomer i cellekjernen. Hengebjørk er diploid med 2n = 28 kromosomer, mens vanlig bjørk er tetraploid med 4n = 56 kromosomer.
Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter. Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark og hei. I motsetning til vanlig bjørk kan den ikke vokse på våt og oksygenfattig jord. Hengebjørk tåler vinterfrost.
Utbredelsen er Sibir, Lilleasia, Nord-Iran, Kaukasus og Europa. I Norge er den vanlig nord til lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nord til Snåsa. Så forekommer den fra Saltdal til Skjomen ved Narvik. Det er også forekomster av hengebjørk i Pasvik. Spesielt vekstkraftig hengebjørk i Nord-Norge har sitt opphav fra Saltdal.
Galleri
-
Bark med horisontale bånd og grå, avskallende flekker -
Nederste del av stammen på ei gammel hengebjørk -
Knopper på glatte skudd med vorter -
Hannrakler -
Hunnrakler i slutten av mai -
Blad
Litteratur
- «Vårtbjörk». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 7. september 2017.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 54–55. ISBN 82-512-0355-4.
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 205–206. ISBN 82-10-01282-7.
- P. Vakkari (2009). Betula pendula - Technical guidelines for genetic conservation and use for silver birch. Roma: Bioversity International. ISBN 978-92-9043-803-8.
Eksterne lenker
- (en) hengebjørk i Encyclopedia of Life
- (en) hengebjørk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hengebjørk hos Artsdatabanken
- (sv) hengebjørk hos Dyntaxa
- (en) hengebjørk hos ITIS
- (en) hengebjørk hos NCBI
- (en) hengebjørk hos Panarctic Flora
- (en) hengebjørk hos The International Plant Names Index
- (en) hengebjørk hos Tropicos
- (en) Kategori:Betula pendula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Betula pendula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
