Krykkje
I den følgende artikkelen vil vi utforske temaet Krykkje fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. _Var1 er et tema som har vekket interesse og debatt over tid, og dets relevans og innvirkning strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi ta en titt på historien, nåværende trender og fremtiden til Krykkje, samt dens innflytelse på samfunnet generelt. Med intervjuer med eksperter, relevante data og illustrerende eksempler, tar vi sikte på å tilby en komplett og opplysende visjon om dette fascinerende og viktige temaet.
| Krykkje | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rissa tridactyla Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Larus tridactylus | |||
| Populærnavn | |||
| krykkje (svartfotkrykkje, tretåmåke) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Underfamilie | Måker | ||
| Slekt | Rissa | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021) ----- For Svalbard:  NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | marin, pelagisk | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Krykkje (Rissa tridactyla) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen med måker og én av to arter i slekten Rissa.
Biologi
Arten hekker i kolonier i bratte fjellskrenter langs de atlantiske og stillehavskystene av Eurasia og Nord-Amerika. I Europa hekker den fra Portugal i sør til Svalbard i nord. De største krykkjekoloniene i Norge er (fra øst til vest) Hornøya, Syltefjordstauran, Sværholtklubben, Hjelmsøya, Røst, Værøy og Runde. Vinteren tilbringes på havet, spredt over store deler av Nord-Atlanteren.
Krykkje ligner på fiskemåsen i både størrelse (rundt 40 cm) og fjærdrakt (stort sett kvit, men lysegrå på ryggen og vingene, og svarte vingespisser). Vingespissen er imidlertid uten kvite flekker og ser ut som dyppet i blekk. Bena er mørke, nebbet er grønnaktig gul, og rundt øyet er det en smal rød ring. Hoene veier rundt 400 gram, mens hannene er ca. 50 gram tyngre.
Karakteristisk er de klagende ropene som høres ut som «kitti-væææ» (jf. det engelske navnet Kittiwake).
Krykkja lever av små fisk og krepsdyr som fiskes i vannoverflaten.
Fuglene blir kjønnsmodne i tre- til fireårsalderen. Den årlige overlevelsen ligger rundt 88 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 12 år.
Krykkjas nærmeste slektning er rødfotkrykkja (Rissa brevirostris), som bare forekommer i det nordlige Stillehavet.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022.
- ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av krykkje Rissa tridactyla som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av krykkje Rissa tridactyla for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
Eksterne lenker
- (en) krykkje – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) krykkje i Encyclopedia of Life
- (en) krykkje i Global Biodiversity Information Facility
- (no) krykkje hos Artsdatabanken
- (sv) krykkje hos Dyntaxa
- (en) krykkje hos Fauna Europaea
- (en) krykkje hos Fossilworks
- (en) krykkje hos ITIS
- (en) krykkje hos NCBI
- (en) Kategori:Rissa tridactyla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rissa tridactyla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Miljøstatus i Norge: Sjøfugl
- Miljøstatus i Norge: Krykkje i Barentshavet
- Miljøstatus i Norge: Krykkje i Norskehavet
