Den følgende artikkelen vil ta for seg temaet Kyprosseder, som har fanget oppmerksomheten til forskere, eksperter og allmennheten de siste årene. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og står overfor nye utfordringer, har Kyprosseder blitt et interessepunkt og debatt på grunn av dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Det er derfor det er relevant å utforske dette emnet i dybden for å forstå dets betydning, innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Kyprosseder bli undersøkt, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon som inviterer til refleksjon og debatt.
Kyprosseder | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cedrus brevifolia A.Henry ex Elwes & A.Henry | |||
Populærnavn | |||
kyprosseder | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | Furufamilien | ||
Slekt | Cedrus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
VU — Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | fjellskog | ||
Utbredelse: | Kypros |
Kyprosseder (Cedrus brevifolia) er et bartre i furufamilien. Det regnes ofte som en varietet av libanonseder, Cedrus libani var. brevifolia.
Det kan bli opptil 20 m høyt med en smal, kjegleformet krone. Nålene er kortere enn hos libanonseder, som regel 5–8 mm. Arten er endemisk for Kypros der den vokser 900–1400 moh. i Troodos-fjellene. Her vokser den både i rene bestander og sammen med tyrkisk furu og Quercus alnifolia.