Tyrkisk furu

I denne artikkelen vil vi utforske Tyrkisk furu, et emne som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og hobbyfolk de siste årene. Tyrkisk furu har vist seg å være et komplekst og mangefasettert tema som omfatter et bredt spekter av perspektiver og tilnærminger. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det vitenskapelige feltet, har Tyrkisk furu vært gjenstand for debatt og diskusjon i ulike miljøer og disipliner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Tyrkisk furu, utforske dens opprinnelse, utvikling og mulige implikasjoner for fremtiden. Vi håper å gi våre lesere et omfattende og berikende innblikk i dette fascinerende emnet.

Tyrkisk furu
Tyrkisk furu i Antalya
Nomenklatur
Pinus brutia
Ten.
Populærnavn
tyrkisk furu
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPinus
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:
Varieteter:
     Pinus brutia var. brutia
     Pinus brutia var. pityusa
     Pinus brutia var. eldarica
     Pinus brutia var. pendulifolia

Tyrkisk furu (Pinus brutia) er en art i furuslekten innenfor furufamilien. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.

Arten blir 20–35 meter høy, med en stammediameter inntil 1–2 meter. Nålene kan bli 15–16 cm lange og sitter to sammen. Konglene er harde og inntil 11 cm lange. Den er svært lik aleppofuru (Pinus halepensis) og blir ofte regnet som en underart eller varietet av den. De to artene kan skilles på at tyrkisk furu har rødgule eller grønnlige kvister og lengre nåler. Pollen fra aleppofuru kan befrukte tyrkisk furu, men ikke omvendt. Naturlige hybrider forekommer der begge arter vokser sammen.

Tyrkisk furu erstatter stort sett aleppofuru i det nordøstlige middelhavsområdet. Den kan vokse på mange typer jord i de termo- og mesomediterrane klimasonene. Den krever mer nedbør enn aleppofuru og tåler kaldere vintre. I Taurusfjellene finnes den opp til 1650 moh. Den vokser som regel i rene bestander. Disse skogene er ganske åpne, og ekte sypress og gresk einer kan også forekomme her. Tyrkisk furu kan også vokse sammen med kermeseik og mastikstre.

Arten ble beskrevet fra en naturalisert bestand i Calabria i sørlige Italia. Tyrkisk furu vokser naturlig i nordøstlige Hellas, Kreta og de østlige øyene i Egeerhavet, Tyrkia, Kypros, Syria, Libanon og Irak. Beslektete former, som regnes til samme art, vokser på Krim og i Kaukasia og Iran.

Dette treslaget har stor økonomisk betydning, spesielt i Tyrkia. Virket brukes til mange formål, som bygningstømmer, ved og til papirmasse. Pinjeprosesjonsspinner (Thaumatopoea pityocampa) angriper ofte tyrkisk furu.

Underarter og varieteter

  • Pinus brutia subsp. brutia var. brutia (det østlige middelhavsområdet)
  • Pinus brutia subsp. brutia var. pityusa (Georgia, Russlands svartehavskyst)
  • Pinus brutia subsp. brutia var. stankewiczii (Krimhalvøya)
  • Pinus brutia subsp. brutia var. pendulifolia (sørlige Tyrkia, nåler 20–29 cm, hengende)
  • Pinus brutia subsp. eldarica (Aserbajdsjan, Georgia, Iran, Irak, Tyrkia, nåler 8–14 cm, kongler 5–9 cm, av enkelte ansett som egen art)

Litteratur

Eksterne lenker

Barnåler og kongler