Masurka
I dagens verden har Masurka blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er en debatt om betydningen av Masurka i det moderne samfunn, virkningen av Masurka på økonomien, eller rett og slett fascinasjonen av historien til Masurka, har dette temaet fanget oppmerksomheten til mange. Videre har Masurka generert endeløs forskning, debatter og diskusjoner som har ført til en større forståelse og forståelse av betydningen. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Masurka, analysere ulike perspektiver og gi et omfattende syn på dette emnet som er så relevant i dag.
Masurka (egentlig dans fra Masovia) er en polsk dans i 3/4-takt. Musikalsk kjennetegn er på den ene siden oppdelingen av den første telleperioden, feks. i punkterte åttendedeler eller åttendedelstrioler og på den annen side betoningen som derfor ligger i den andre telleperioden.
Den polske nasjonalsangen er en masurka. Den polskfødte komponisten Frédéric Chopin gjorde masurkaen internasjonalt kjent; han komponerte rundt 60 masurkaer for piano, og innlemmet gjennom disse verkene masurkaen i den klassiske musikken.
I Europa var det på 1600-tallet vanlig i de øvre klasser å danse suiter av forskjellige danser. Ofte startet suiten med en langsom fordans i 2/2-takt, etterfulgt av en raskere dans i 3/4-takt. Denne skikken spredte seg også til Skandinavia. Ofte var det kun totaktsdelen av suiten som ble nedtegnet og overlevert med noter. Musikerne som spilte til dans var forventet å skape tretaktdelen over samme tema, og følgelig utviklet det seg til dels store lokale forskjeller i fremføringen av tretaktdelen.
Masurkaen var også kjent utenfor Polen. I Russland komponerte Tsjaikovskij seks masurkaer for piano; Borodin skrev to som del av sini Petite Suite for piano. Også Glinka komponerte to masurkaer, Aleksandr Skrjabin skrev en rekke masurkaer. I Frankrike komponerte de impresjonistiske komponistene Debussy og Ravel begge masurkaer: Debussys masurkaer var enkeltstykker, mens Ravels masurkaer var en del av suiten La Parade, et av hans lite kjente, tidlige verker.
Se også
Referanser
- ^ Eva Hof: Om notsamlingen efter Anders Törne, Stora Tuna, från 1690-talet. Essä skriven vid Universitetet i Trondheim våren 1994