Verismo
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Verismo, som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike områder og sammenhenger over tid. Verismo har vært gjenstand for studier av ulike eksperter og har vakt interesse hos et bredt publikum. Gjennom denne skrivingen vil ulike perspektiver og tilnærminger angående Verismo bli analysert, med sikte på å tilby en helhetlig og helhetlig visjon om dette temaet. På samme måte vil implikasjonene og konsekvensene som Verismo har hatt på forskjellige områder bli utforsket, samt dens relevans i dag.
- Denne artikkelen omhandler operasjangeren, for den italienske naturalistiske litteraturretningen se verisme
Verismo (dvs «realisme», fra italiensk vero: «sannhet») er en postromantisk stilretning innen italiensk opera som oppsto i tilknytning til litteraturens verisme, en italiensk variant av naturalismen. De første verismo-operaene ble skrevet rundt 1890. Sjangeren kulminerte tidlig på 1900-tallet og holdt seg til ut på 1920-årene.
Tematisk tar verismo-librettoene som oftest opp samtidsproblemer, ikke sjelden med et romantisk eller voldelig tilsnitt. To kjente unntak med historisk tematikk er Giacomo Puccinis Tosca og Umberto Giordanos Andrea Chénier.
Komponistene forsøkte å integrere musikken med librettoens underliggende drama og gikk bort fra strukturen med resitativer og klisjéfylte scener som var så typisk for tidligere tiders italienske opera. I stedet er verismo-operaene gjennomkomponerte med få brudd i en sømløst integrert sunget tekst.
Kjente verismo-operaer
Bare en håndfull verismo-operaer står på standardrepertoaret i vår tid, den mest kjente er Giacomo Puccinis Tosca (1900).
Pietro Mascagnis enakter Cavalleria rusticana med uroppføring på Teatro Costanzi i Roma 17. mai 1890 regnes som den første verismo-opera. Verket står fremdeles på repertoaret og oppføres ofte sammen med en annen og stilistisk svært ulik verismo, Ruggero Leoncavallos toakter Pagliacci som ble uroppført på Milanos Teatro Dal Verme 21. mai 1892.
Andre verismoer som fremdeles oppføres jevnlig er Jules Massenets La Navarraise (1894), Umberto Giordanos Andrea Chénier (1896) og Francesco Cileas Adriana Lecouvreur (1902).
Verd å nevne er også Gustave Charpentiers Louise (1900) og Eugen d’Alberts Tiefland (1903).
Litteratur
- Hans-Joachim Wagner: Fremde Welten. Die Oper des italienischen Verismo. Metzler, Stuttgart u. a. 1999, ISBN 3-476-01662-5 (Zugleich: Köln, Univ., Habil. - Schr., 1997).
- Isolde Schmid-Reiter (red.): Stichwort: Verismo. Böhlau, Wien u. a. 2003, ISBN 3-205-77106-0 (Maske und Kothurn 49, 1/2, 2003).
- Sabine Brettenthaler: Cavalleria Rusticana und Pagliacci: Prototypen der veristischen Oper? Eine Untersuchung ihrer Verbindungslinien zum literarischen Verismo und zur Frage der Sinnhaftigkeit des Terminus in der Musik. Peter Lang Pub Incorporated, 2003. ISBN 978-3-631-39707-7
- Stanley Sadie (red.): Oppslagsordet «Verismo» i The New Grove Dictionary of Music & Musicians, London: Macmillan/New York: Grove, 1980, vol 19 s. 670-672, ISBN 1-56159-174-
Referanser
- ^ Sadie s. 670,
- ^ Schoell, William (2006). The Opera of the Twentieth Century. Jefferson North Carolina: McFarland and Co., Inc. ISBN 978-0-7864-2465-8.
- ^ Opera Journeys' Guide: Opera at Movie Theaters - 2014 - 2015 Season. Opera Journeys Publishing. 2014. s. 33.
- ^ Sadie s. 671-672