Amy Beach
I dagens verden er Amy Beach et tema som vekker økende interesse blant et bredt spekter av befolkningen. Siden fremveksten har Amy Beach generert motstridende meninger og debatt rundt dens innvirkning på samfunnet. Med tiden har dette temaet fått stadig større relevans, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet og utviklingen av ulike kunnskapsområder. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere i dybden de ulike aspektene knyttet til Amy Beach, for å forstå omfanget og implikasjonene det har for individer, samfunn og verden generelt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Amy Beach, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon om dens betydning i dag.
| Amy Beach | |||
|---|---|---|---|
_Beach,_1867-1944,_head_and_shoulders,_facing_slightly_left_LCCN2006690272.jpg) | |||
| Født | Amy Marcy Cheney 5. sep. 1867  Henniker | ||
| Død | 27. des. 1944 (77 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist | ||
| Ektefelle | Henry Harris Aubrey Beach | ||
| Far | Charles Abbott Cheney | ||
| Mor | Clara Imogene Marcy Cheney | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Hills Cemetery | ||
| Signatur | |||
 | |||
Amy Marcy Cheney Beach (født 5. september 1867 i Henniker, New Hampshire, død 27. desember 1944 i New York City) var en amerikansk komponist og pianist. Som kvinnelig komponist var hun en pioner i USA da hun var den første kvinne som komponerte kunstmusikk i det større formatet. Stilistisk tilhørte hun den romantiske tradisjonen.
Liv og virke
Bakgrunn
Amy Beach ble født i New Hampshire, men flyttet med familien til Boston som treåring. Som kvinne på denne tiden var muligheten for høyere utdannelse svært begrenset, og hun var i stor grad selvlært. Hun ble tidlig betegnet som et vidunderbarn, og hun studerte piano, harmoni og kontrapunkt på egen hånd. Deretter lærte hun seg å komponere ved å studere og spille verker av komponister hun selv beundret, deriblant Brahms.
Komponist
Beach ble gift med en velstående lege og hadde dermed mulighet og ressurser til å vie mye av sin tid til å komponere. Hun interesserte seg for verker i det større formatet, noe som man den gang mente at kvinner ikke kunne komponere. Hennes verkliste omfatter flere større verker, deriblant en messe i e-moll fra 1890, hennes Gaelic Symphony (1894-96), en pianokonsert (1899) og en pianokvintett (1907). Alle disse verkene ble godt mottatt i sin samtid. Hun ble godt mottatt både i sitt hjemland og i Europa og ble regnet som en av USAs ledende komponister.
Fram til sin Gaelic Symphony var Beach i liten grad påvirket av den nasjonalromantiske stilretningen. Antonín Dvořák, som oppholdt seg i USA fra 1892-1895 og som var en ledende eksponent for den nasjonalromantiske retningen i Europa, foreslo at USA burde skape sin egen nasjonalromantiske stil ved å ta inn i seg elementer fra den afro-amerikanske kulturen. Den såkalte Boston-skolen med komponistene John Knowles Paine, George Whitefield Chadwick og Arthur Foote i spissen mente derimot, muligens i tråd med det rådende synet i Storbritannia, at nasjonalromantikken var unødvendig. Beach på sin side så behovet for nasjonale elementer i kunstmusikken, men mente man heller burde se mot den gamle engelske, skotske og irske folkemusikktradisjonen i USA. Slike elementer finner man i hennes Gaelic Symphony, som ifølge henne selv også var programmatisk da den handlet om det irske folks lidelse og drømmer i den nye verden.
Etter ektemannens død i 1910 la Amy Beach ut på en treårig turné til Europa, der hun ga konserter med egne klaververker. I 1914 vendte hun tilbake til USA og slo seg ned i MacDowell Colony, Peterborough i New Hampshire.
Fra 1920-årene bodde hun i New York City og arbeidet ved St. Bartholomew's Church på Park Avenue på Manhattan, den største episkopale menigheten i byen. Denne stillingen måtte hun oppgi i 1940 grunnet en hjertelidelse, som også førte til hennes død i 1944.
Verker i utvalg
- Messe i e-moll, op. 5 (1890)
- Gaelic Symphony i e-moll, op. 32 (1894–96)
- Pianokonsert i ciss-moll, op. 45 (1899)
- Pianokvintett i fiss-moll, op. 67 (1907)
- Strykerkvartett i en sats, op. 89 (1929)
- Cabildo, op. 149, opera (1932)
- Pianotrio, op. 150 (1938)
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Amy Marcy Beach, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Amy-Marcy-Beach, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Musicalics, oppført som Amy Marcy Beach, Musicalics komponist-ID 78788
- ^ en.wikisource.org
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Geni.com
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7699041, besøkt 8. januar 2022
- ^ a b c Amy Beach and the birth of "Gaelic" Symphony Arkivert 2. mai 2017 hos Wayback Machine. - American Composers
- ^ Amy Marcy Beach - Britannica.com
- ^ Side 749, J. Peter Burkholder, Donald Jay Grout, Claude V. Palisca: A History of Western Music, 7. utgave, Norton & Company, New York & London 2006