I dagens verden har Aleksandr Borodin blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og sektorer. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens betydning i den økonomiske sfæren, har Aleksandr Borodin fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene som gjør Aleksandr Borodin til et så relevant emne i dag, analysere viktigheten, implikasjonene og mulige løsninger eller perspektiver for å ta det opp. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss hvordan Aleksandr Borodin transformerer måten vi forstår verden rundt oss på, samt mulige implikasjoner for fremtiden.
Aleksandr Borodin | |||
---|---|---|---|
Født | 31. okt. 1833 St. Petersburg | ||
Død | 15. feb. 1887 (53 år) St. Petersburg | ||
Beskjeftigelse | Klassisk komponist, kjemiker, pianist, fløytist, cellist, lege, operakomponist, komponist | ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg Mediko-khirurgitsjeskaja akademija (1850–1856) Universitetet i Heidelberg | ||
Ektefelle | Jekaterina Protopopova (1863–1887) | ||
Søsken | Aleksandra Lukash (halvsøster på fars side) | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
Medlem av | De Fem | ||
Utmerkelser | Æresborger i det russiske keiserdømme | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera, symfoni, klassisk musikk, romanse, kammermusikk | ||
Instrument | Piano, fløyte, cello | ||
Aktive år | 1847–1887 | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
String Quartet No. 2, Fyrst Igor | |||
Aleksandr Porfirjevitsj Borodin (Александр Порфирьевич Бородин) (født 31. oktoberjul./ 12. november 1833greg., død 15. februarjul./ 27. februar 1887greg.) var en russisk komponist, lege og kjemiker. Borodin var først lektor og siden professor ved Universitetet i St. Petersburg, og komponerte på fritida. Produksjonen er sparsom, noen symfonier og andre orkesterverker, litt kammermusikk og klavermusikk og en ufullendt opera, Fyrst Igor. Særlig strykekvartett nr. 2 er kjent.
Aleksandr Borodin pleier å regnes som tilhørende den nyrussiske skole eller som den også kalles: De Fem.
Borodin var uekte sønn av en georgisk fyrste. Han fikk farsnavn og etternavn etter fyrstens kammertjenere, noe som ikke var uvanlig den gang. Faren så til at Borodin fikk en god utdannelse, blant annet undervisning i piano, men det var innen kjemien han spesialiserte seg.
Borodin skrev en avhandling om arsenikk- og fosforsyre, og ble etterhvert professor i kjemi ved Sankt Petersburgs medisinske høyskole.
Borodin fikk ikke særskilte komposisjonsleksjoner før i 1863, da Milij Balakirev antok ham som elev. I 1869 dirigerte Balakirev Borodins første symfoni og samme år begynte Borodin på sin andre. Denne første symfoni var ingen suksess ved premieren, men Franz Liszt arrangerte en fremførelse av symfonien i Tyskland i 1880, noe som gjorde at Borodin ble kjent utenfor Russland. Det fortelles at Borodin og kjemikerkollegaen Dmitrij Mendelejev under studiebesøk i Tyskland reiste rundt og prøvespilte Johann Sebastian Bachs orgeler.
Det krevende yrket som kjemiker og professor gjorde at komponeringen gikk langsomt. Han komponerte mest i friperioder og når han var syk i hjemmet. Derfor ønsket hans musikalske venner ofte ham dårlig helse. I 1869 begynte Borodin å arbeide på operaen Fyrst Igor, som kan ses som en av hans mest karakteristiske komposisjoner. Her var det romantiske melodier kombinert med orientalske rytmer, for eksempel i de ofte spilte polovtsiske danser. Borodin skrev selv librettoen og dette betraktes i dag som et mesterverk i seg selv. Borodin var ikke ferdig med operaen ved sin død i 1887 (han døde under et ball av brusten kroppspulsåre). Fyrst Igor ble ferdigstilt av Nikolaj Rimskij-Korsakov og Aleksandr Glazunov. Glazunov komponerte blant annet hele overtyren.
Borodins strykekvartett nr. 2 ble skrevet til hustruen ved deres 25-års forlovelsesjubileum. Satsen Nocturne er særdeles romantisk og vakker, og den spilles ofte separat.
Som kuriosum kan nevnes at den parisiske gruppen Les Apaches lånte hovedtemaet i første sats av Borodins andra symfoni som sin signatur.