I dagens verden har Stavklokke blitt et tema med stor relevans og interesse for en bred sektor av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, vitenskapen eller folks daglige liv, har Stavklokke utløst stor debatt og analyser på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene knyttet til Stavklokke, samt dens innflytelse på verden i dag. Gjennom ulike kilder og tilnærminger vil vi forsøke å belyse dette emnet og tilby en mer fullstendig og dyptgripende visjon om viktigheten og konsekvensene.
Stavklokke | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Campanula cervicaria | |||
Populærnavn | |||
stavklokke | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Asterales | ||
Familie | Klokkefamilien | ||
Slekt | Campanula | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | varme skoglier, berg og tørre bakker | ||
Utbredelse: | Skandinavia |
Stavklokke (Campanula cervicaria) er en toårig plante i klokkefamilien.
Andre året blomstrer den med dypblå eller lyseblå klokkeblomster samlet som små hoder langs en stiv stengel. Planten har fått navnet sitt nettopp fordi den likner på en stav med sine vakre klokkeblomster på. Den har fått det latinske navnet cervicaria som betyr hals, siden planten ble mye brukt mot halssykdommer i tidligere tider.
Stavklokka blir som regel mellom 50-100 cm høy og den er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap, men er også funnet i veikanter. Arten finnes bare opptil Nord-Trøndelag.
Bestanden av stavklokke har gått sterkt tilbake de siste årene og det er fordi dens leveområder er i tilbakegang, som opphør av utmarksbeite. Imidlertid har arten fortsatt trygge forekomster i brattlier og urer der vegetasjonen holdes åpen uten beite.