I dagens verden har Sven Nyhus blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Sven Nyhus i historisk, sosial, teknologisk eller vitenskapelig kontekst, er dens innvirkning og betydning ubestridelig. De siste tiårene har interessen for Sven Nyhus vokst eksponentielt, noe som har ført til større analyse og diskusjon av implikasjoner og konsekvenser. Fra opprinnelsen til fremtiden er Sven Nyhus et emne som vekker lidenskapelige debatter og motstridende meninger, noe som gjør studiet avgjørende for å forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Sven Nyhus, med sikte på å gi et bredt og berikende syn på dette viktige temaet.
Sven Nyhus | |||
---|---|---|---|
Født | 21. mai 1932 Røros (Sør-Trøndelag) | ||
Død | 20. mai 2023 (90 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Musikkforsker, musiker | ||
Barn | Åshild Breie Nyhus Ingfrid Breie Nyhus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Hilmarprisen (1999)
Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1974) Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1978) Juryens hederspris i Spellemannprisen (1999) St. Olavs Orden Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fiolin | ||
Plateselskap | Heilo |
Sven Kristoffer Nyhus (født 21. mai 1932, død 20. mai 2023 i Oslo) var en norsk folkemusiker (fele, hardingfele og bratsj), komponist og professor i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Han ga i 2016 ut selvbiografien Slåttkar.
Sven Kristoffer Nyhus ble født på Glåmos nord for Røros den 21. mai 1931. Foreldrene var Peder Nyhus og Ingeborg Anna Bendixvold. Bestefaren, foreldrene og brødrene Olav og Rolf spilte også fele.
Han var ni år gammel da han begynte å spille fele. Fram til 1952 virket han som spelemann i hjemtraktene. Han startet blant annet Glåmos Spellemannslag og transkriberte noter for lokal folkemusikk. Deretter flyttet han til Oslo for å studere musikk (med støtte fra Johan Falkberget) tok i 1956 eksamen som orkestermusiker ved musikkonservatoriet. Han var solobratsjist i Nationaltheatrets orkester, Den norske Operas orkester og Kringkastingsorkestret, og til slutt var han ansatt i Oslo-Filharmonien fra 1961 til 1971. I Filharmonien var han i flere år alternerende solobratsjist.[trenger referanse] Han var sjef for Kringkastingsorkesteret på 1970-1980-tallet arbeidet han for Folkemusikktimen i NRK radio.
I 1969 starta han folkemusikkorkesteret Sven Nyhus kvartett (senere også kvintett og sekstett) sammen med trekkspilleren Tore Løvgreen. Nyhus og Løvgreen var ensemblets faste medlemmer i en årrekke; den øvrige besetningen varierte i årenes løp. I de senere år spilte Sven Nyhus' datter Åshild Breie Nyhus fele i sekstett-utgaven av orkesteret. Orkesteret har gitt ut tolv album, og vunnet to Spellemannpriser. I tillegg gav Sven Nyhus ut et soloalbum i 1977.[trenger referanse]
Fra 1971 var Sven Nyhus medredaktør av sjubindsverket Norsk folkemusikk (sammen med Jan-Petter Blom og Reidar Sevåg), der han var med å transkribere noter for norske slåtter og folkemusikk. Verket ble avsluttet i 1981. Han ga også ut en rekke større og mindre slåttesamlinger.[trenger referanse]
Fra 1978 og ti år framover var han sjef for Folkemusikkavdelinga i NRK; fra 1990 til 2002 var han professor i folkemusikk, som den første, ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Han komponerte rundt 75 slåtter.[trenger referanse]
Melodien «Bergrosa» var den meste spilte på NRKs Ønskekonserten.
Sven Kristoffer Nyhus var far til felespiller Åshild Breie Nyhus og pianist Ingfrid Breie Nyhus.