Tejuer

I dag skal vi ta opp et veldig viktig tema, Tejuer, som har blitt aktuelt i ulike aspekter av dagliglivet. Denne saken har vakt interesse hos mange mennesker og har skapt en intens debatt i samfunnet generelt. Tejuer er et tema som har vært gjenstand for studier, refleksjon og analyse av eksperter innen ulike fagområder, som har dedikert tid og krefter på å forstå dets implikasjoner og konsekvenser. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige perspektiver på Tejuer, undersøke dens innvirkning på forskjellige områder og diskutere mulige løsninger eller tilnærminger for å effektivt løse dette problemet.

Tejuer
vanlig teju
Nomenklatur
Teiidae
Gray, 1827
Populærnavn
tejuer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
Økologi
Antall arter: 121
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Nord-, Mellom- og Sør-Amerika
Inndelt i

Tejuer er en familie av øgler som er vanlige i store deler av Amerika, inkludert Karibia.

Slekten Tupinambis omfatter de største artene, for eksempel vanlig teju, T. teguixin. Disse øglene kan ha en kroppslengde på over 30 cm, og jakter på både virveldyr og leddyr. Artene i de andre slektene har en kroppslengde under 16 cm, og lever for det meste av insekter. Slekten Dracaena er spesialisert på å ete snegler.

Tejuene er på flere måter et amerikansk motstykke til firfislene. De er dagaktive, springer raskt rundt, og soler seg ofte på steiner. Noen «arter» består av kun hunner, som formerer seg ved partenogenese.

Dvergtejuene ble tidligere regnet som en underfamilie av tejuene, men de regnes nå som en egen familie, Gymnophthalmidae. De fleste mener likevel at de to familiene er søstergrupper, og de samles derfor ofte i overfamilien Teiioidea.

Tejuer i snever betydning fordeles på to underfamilier: Teiinae med Ameiva, Aspidoscelis, Cnemidophorus, Dicrodon, Kentropyx og Teius, og Tupinambinae med Callopistes, Crocodilurus, Dracaena og Tupinambis.

Fossile tejuer er kjent helt tilbake til kritt. De eldste funnene i Nord-Amerika regnes til den utdødde underfamilien Champosiinae. En annen utdødd underfamilie, Polyglyphanodontinae, er kjent fra kritt i Mongolia, Romania og Ungarn, altså i områder der det ikke finnes tejuer i dag. Det eldste fossilet som kan regnes til de nålevende underfamiliene er funnet i lag fra paleocen i Sør-Amerika.

Etter kritt virker det som om tejuene dødde ut i Nord-Amerika og Eurasia, slik at de ble en ren søramerikansk gruppe. Forfedrene til Aspidoscelis må ha krysset havet til Nord-Amerika allerede i miocen, mens Sør-Amerika enda var et isolert kontinent. Etter at Panamaeidet oppstod i pliocen skjedde det en utveksling av arter mellom de to kontinentene.

I et alternativt forslag til systematikk plasseres artene fra kritt i Eurasia og Nord-Amerika i gruppen Borioteiioidea. Denne gruppen er søstergruppen til Teiioidea, som omfatter nålevende tejuer og dvergtejuer.

Referanser

  1. ^ L.G. Guigliano, R.C. Collevatti og G.R. Colli (2007). «Molecular dating and phylogenetic relationships among Teiidae (Squamata) inferred by molecular and morphological data» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 45 (1): 168–179. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2007.05.017. 
  2. ^ R.L. Nydam, J.G. Eaton og J. Sankey (2007). «New taxa of transversely-toothed lizards (Squamata: Scincomorpha) and new information on the evolutionary history of "Teiids"». Journal of Paleontology. 81 (3): 538–549. ISSN 1937-2337. doi:10.1666/03097.1. 

Eksterne lenker