I dagens artikkel skal vi utforske virkningen av Virveldyr på vårt moderne samfunn. Virveldyr har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og dets påvirkning kan sees i en rekke sammenhenger, fra den politiske og sosiale sfæren, til den kulturelle og teknologiske. Etter hvert som vi går dypere inn i dette emnet, vil vi fordype oss i dets historiske opphav, dets nåværende implikasjoner og dets potensial til å forme fremtiden. Gjennom detaljert analyse og kritisk vurdering søker vi å belyse Virveldyr og dens betydning for vår samtids virkelighet.
Virveldyr | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Vertebrata Lamarck, 1801 | |||
Synonymi | |||
Craniota, Craniata | |||
Populærnavn | |||
virveldyr, vertebrater | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 66 000+ | ||
Habitat: | alle | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
Virveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.
Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.
Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen ble tidligere inndelt i sju eller åtte klasser.
Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:
Antallet beskrevne arter er ganske likt fordelt mellom fisk og firefotinger. Følgende liste viser antallet eksisterende arter som har blitt beskrevet innenfor hver klasse, slik det ble estimert i IUCNs rødliste (2014.3). Her deles imidlertid virveldyrene inn i ni klasser, noe som er en nyere måte å dele inn denne gruppen på.
Virveldyrgupper | Bilde | Klasse | Estimert antall arter beskrevet |
Gruppe- totaler | ||
---|---|---|---|---|---|---|
Anamniote virveldyr mangler fosterhinne og må reprodusere i vann |
kjeveløse virveldyr |
fisker | slimåler | 32 900 | ||
niøyer | ||||||
kjevede virveldyr |
bruskfisker | |||||
strålefinnefisker | ||||||
kjøttfinnefisker | ||||||
firefotinger | amfibier | 7 302 | 33 278 | |||
Amniote virveldyr har fosterhinne og er tilpasset reproduksjon på land |
krypdyr | 10 038 | ||||
fugler | 10 425 | |||||
pattedyr | 5 513 | |||||
Antall beskrevne arter totalt | 66 178 |
IUCN anslår at det er beskrevet cirka 1 305 075 nålevende virvelløse dyr, noe som betyr at virveldyr kun utgjør omkring 5% av verdens dyr.
Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.
Vertebrata |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||